Kan noen få opphold fordi de ikke kan returneres?

Hva bestemmelsen gjelder

Noen som har fått endelig avslag på asylsøknaden og skal forlate Norge, blir likevel boende fordi utsendelsen ikke lar seg gjennomføre. Forskriften § 8-7 regulerer når det kan gis oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 ved praktiske hindringer for retur som utlendingen ikke selv rår over.

Det er UNE som kan gi tillatelsen, etter en anmodning om omgjøring, til en asylsøker som har fått endelig avslag. Bestemmelsen gjelder altså ikke alle som oppholder seg ulovlig, men bare de som har vært gjennom en asylsak.

De tre vilkårene

For å få tillatelse må alle tre vilkår være oppfylt.

For det første må det ha gått tre år siden saksopprettelsen uten at avslaget er iverksatt, og det må heller ikke være sannsynlig at det vil la seg gjennomføre. Tre år er altså en nedre grense, ikke en rett.

For det andre må det ikke være tvil om søkerens identitet. Som hovedregel må søkeren ha medvirket til å avklare identiteten mens hun var asylsøker.

For det tredje må søkeren ha bidratt til å muliggjøre retur. Forskriften nevner uttrykkelig at søkeren skal ha bidratt til å skaffe seg hjemlandets reisedokument.

Tilleggsregler som kan stoppe saken

Er det reist sak om utvisning etter utlendingsloven § 66, kan det ikke gis tillatelse før spørsmålet om utvisning er avklart. Unntaket er når utvisningsgrunnen er oversittelse av utreisefristen.

Med mindre særlige grunner taler for det, skal tillatelsen ikke gis før det har gått ett år siden endelig avslag, og prosessene med å avklare identitet og få utstedt reisedokument er avsluttet.

Før det gis tillatelse skal det innhentes en uttalelse fra politiet. Den skal si noe om hvorvidt søkeren har medvirket til å avklare identiteten og bidratt til å muliggjøre retur, og om prosessen med identitet og reisedokumenter er avsluttet. Politiets vurdering har altså stor betydning for utfallet.

Hva som ikke er et praktisk hinder

Bestemmelsen gjelder hindringer som søkeren ikke selv rår over. Har hun ikke vært villig til å oppgi riktig identitet, nektet å kontakte ambassaden eller ikke bidratt til å skaffe reisedokument, er hindringen ikke utenfor hennes kontroll. Da faller vilkårene bort.

Forskriften § 8-12 stiller dessuten som hovedregel krav om dokumentert identitet for tillatelse etter § 38. En tillatelse etter § 8-7 kan, slik forskriften er skrevet, danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

Slik settes saken i gang

Bestemmelsen forutsetter en anmodning om omgjøring til UNE. Den som mener hun oppfyller vilkårene, må selv sende anmodningen og vise at de er oppfylt, blant annet med opplysninger om hva hun har gjort for å skaffe reisedokument.

Hvem bestemmelsen ikke gjelder

Bestemmelsen har en snever ramme. Den gjelder asylsøkere som har fått endelig avslag. Den som aldri søkte om beskyttelse, kommer ikke inn under den. Og den som har rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28, skal ha asyl i stedet. Er retur umulig fordi det er farlig, er det beskyttelsesreglene som gjelder, ikke denne bestemmelsen.

Hindringen må heller ikke være noe søkeren selv har skapt. Derfor teller politiets vurdering av medvirkningen tungt. Har hun oppgitt ulike identiteter, vil det vanligvis ikke være mulig å si at hindringen ligger utenfor hennes kontroll.

Hva tillatelsen gir

En tillatelse etter § 8-7 er gitt etter utlendingsloven § 38. Forskriften sier at den kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Hva slags tillatelse du faktisk får, vil fremgå av vedtaket, og kravene til permanent opphold står i utlendingsloven § 62.

Kort oppsummert

• Opphold fordi retur ikke lar seg gjennomføre, er en unntaksbestemmelse i utlendingsforskriften § 8-7.
• Vilkårene er tre år uten iverksetting, klarlagt identitet og at søkeren har bidratt til retur.
• UNE avgjør etter anmodning om omgjøring, og politiet uttaler seg først.
• Er det reist utvisningssak, kan det ikke gis tillatelse før den er avklart.