Oppfølgingsplan for prestasjoner: dine rettigheter i prosessen

Hva en forbedringsplan er, og hva den ikke er

En forbedringsplan (ofte kalt PIP, prestasjonsplan eller oppfølgingsplan) er et dokument der arbeidsgiver skriver ned hva som ikke fungerer i jobben din, hva du skal oppnå, og innen når. Planen er ikke en oppsigelse, og den er heller ikke en advarsel i seg selv. Men den er ofte et tegn på at arbeidsgiver vurderer oppsigelse hvis det ikke blir bedre.

Planen må ikke forveksles med oppfølgingsplanen ved sykmelding. Den følger av arbeidsmiljøloven § 4-6 tredje ledd og handler om å få deg tilbake i arbeid etter sykdom, ikke om hvordan du presterer. Les om den i artikkelen om oppfølgingsplan og dialogmøte.

Dette bør stå i planen

Fordi loven ikke regulerer prestasjonsplaner, finnes det ingen fast mal. Men skal planen kunne brukes til å begrunne en saklig oppsigelse senere, må den gi deg en reell sjanse. I praksis betyr det at planen bør inneholde:

• en konkret beskrivelse av hva som ikke holder mål, med eksempler
• mål som kan måles eller etterprøves, ikke bare «bedre kvalitet»
• hvilken opplæring, veiledning eller hjelp du skal få
• hvor ofte dere skal møtes for å følge opp
• hvor lenge planen varer, og hva som skjer når den er over

Mangler noe av dette, kan du be om at det blir lagt til. Det er en fordel for begge parter. Arbeidsgiver får en tydeligere sak, og du vet hva du skal strekke deg etter.

Når forbedringsplanen for prestasjoner er urealistisk

En oppsigelse på grunn av svake prestasjoner er bare saklig etter arbeidsmiljøloven § 15-7 når det er rimelig å avslutte arbeidsforholdet. Har arbeidsgiver satt opp en plan som var umulig å klare, blir det vanskelig å vise at du fikk en ærlig sjanse.

Tegn på at en plan er urealistisk:

• Målene ligger over det kollegene i samme stilling faktisk leverer.
• Fristen er så kort at ingen kunne vist fremgang, for eksempel to eller tre uker.
• Opplæringen som er lovet, kommer ikke, eller kommer først mot slutten.
• Arbeidsmengden økes samtidig som du skal forbedre kvaliteten.
• Målene endres underveis uten forklaring.

Arbeidsmiljøloven § 4-3 sier at uklare eller motstridende krav og forventninger, og ubalanse mellom arbeidsmengde og tid, er faktorer som skal holdes på et forsvarlig nivå. Det betyr ikke at en krevende plan er ulovlig. Men en plan som skaper nettopp disse problemene, passer dårlig med arbeidsgivers plikt til et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø.

Rettighetene dine underveis

Du har rett til å bli behandlet med respekt gjennom hele prosessen. § 4-3 sier at arbeidet skal legges til rette slik at integritet og verdighet ivaretas. Kritikk av arbeidet ditt er lov, men den skal være saklig.

Har helsa di betydning for hvordan du presterer, bør du si fra. Arbeidsgiver har da plikt etter § 4-6 til å vurdere tilrettelegging så langt det er mulig. Holder du det for deg selv, blir bare resultatene vurdert.

Du har rett til innsyn i opplysninger arbeidsgiver har registrert om deg, etter personvernforordningen artikkel 15, som gjelder i Norge gjennom personopplysningsloven. Det kan være nyttig hvis du lurer på hva som er skrevet om deg i notater fra oppfølgingsmøtene.

Loven gir ingen generell rett til å ha med tillitsvalgt i vanlige oppfølgingsmøter, men mange tariffavtaler og interne rutiner gjør det, og de fleste arbeidsgivere godtar det. Kommer saken så langt at arbeidsgiver vurderer oppsigelse, skal det etter arbeidsmiljøloven § 15-1 holdes drøftingsmøte med deg og tillitsvalgte før beslutningen tas, med mindre du selv ikke ønsker det.

Slik følger du opp planen selv

Det du gjør mens planen løper, kan få stor betydning hvis saken ender i forhandlinger eller retten.

• Svar skriftlig når du får planen. Si hva du er enig i, og hva du mener er urimelig.
• Skriver du under, kan du skrive at du bekrefter å ha mottatt planen, ikke at du er enig i alt.
• Skriv ned dato og innhold fra hvert oppfølgingsmøte, og send gjerne et kort referat på e-post etterpå.
• Ta vare på dokumentasjon på det du leverer, og på lovet hjelp som ikke kommer.
• Si fra skriftlig hvis målene endres underveis.

Blir du sagt opp etter planen, kan du kreve forhandlinger skriftlig innen to uker etter § 17-3. Da må arbeidsgiver kunne vise at kravene var rimelige, og at du fikk det planen lovet.

Kort oppsummert

• En forbedringsplan for prestasjoner er ikke en oppsigelse, men brukes ofte som grunnlag for en.
• Rettighetene dine gjelder klare mål, reell støtte og rimelig tid til å vise fremgang.
• En urealistisk plan svekker arbeidsgivers sak hvis det ender med oppsigelse.
• Svar skriftlig, si fra om helse og arbeidsmengde, og dokumenter det som skjer underveis.