Oppfølging av foreldre etter akuttvedtak: hva barnevernet skal gjøre
Barnevernstjenesten har plikt til å følge opp foreldrene etter et akuttvedtak, ikke bare barnet. Den skal kontakte deg kort tid etter vedtaket og tilby veiledning og oppfølging. Ønsker du det, skal den formidle kontakt med andre hjelpeinstanser. Den skal også lage en plan for videre undersøkelser, barnets omsorg og oppfølgingen av barnet og foreldrene.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven krever av barnevernstjenesten
Regelen står i barnevernsloven § 8-2. Den har tre deler. Barnevernstjenesten skal følge med på hvordan barnet har det. Den skal følge opp foreldrene. Og den skal lage en plan.
For foreldrene betyr det at barnevernstjenesten skal:
- følge med på foreldrenes situasjon og utvikling
- kontakte foreldrene kort tid etter at akuttvedtaket er truffet
- gi tilbud om veiledning og oppfølging
- formidle kontakt med andre hjelpeinstanser hvis foreldrene ønsker det
Plikten gjelder uansett om du er enig i vedtaket. Den gjelder også mens en klage er til behandling.
Hva «kort tid etter» betyr
Loven setter ikke et bestemt antall dager. Formålet er at foreldre ikke skal bli sittende alene etter at barnet er hentet. De første dagene er ofte de vanskeligste, og mange foreldre vet ikke hva som skjer eller hva de kan gjøre.
I praksis bør du forvente kontakt i løpet av de første dagene. Har du ikke hørt noe etter et par dager, kan du selv ringe barnevernstjenesten og be om et møte. Skriv ned hvem du snakket med og hva som ble sagt.
Barnevernstjenesten skal også informere foreldre med foreldreansvar om vedtak som treffes, etter § 12-2. Det gjelder både selve akuttvedtaket og senere vedtak om for eksempel samvær.
Oppfølging av foreldre etter akuttvedtak i praksis
Oppfølgingen skal passe til din situasjon. Den kan for eksempel være:
- samtaler med en fast kontaktperson i barnevernstjenesten
- foreldreveiledning
- hjelp til å komme i kontakt med fastlege, psykisk helsevern eller rusbehandling
- hjelp til å få kontakt med NAV om økonomi eller bolig
- informasjon om hvordan barnet har det, så langt det er forsvarlig
Du kan takke nei til tilbudet. Mange foreldre er sinte på barnevernstjenesten etter et akuttvedtak og vil ikke ha hjelp derfra. Da kan det være et alternativ å be om at barnevernstjenesten formidler kontakt med en annen instans. Loven sier at barnevernet så langt som mulig skal samarbeide med barn og foreldre og behandle dem med respekt, etter § 1-9.
Planen etter akuttvedtaket
Barnevernstjenesten skal lage en plan for videre undersøkelser, barnets omsorgssituasjon og oppfølgingen av barnet og foreldrene. Planen skal endres hvis barnets behov tilsier det.
Planen er nyttig for deg. Den viser hva barnevernstjenesten vil undersøke og hva den legger vekt på. Ber du om innsyn, kan du se hva som står der og vurdere hva du kan gjøre for å vise endring. Les mer om innsyn i barnevernsmappa.
Rune og planen
Rune (45) er alene med datteren Linnea på ti år. Etter en periode med depresjon og mye alkohol treffer barnevernstjenesten akuttvedtak, og Linnea flytter til tanten. To dager etter ringer en saksbehandler Rune og avtaler et møte.
I møtet får han tilbud om samtaler annenhver uke og hjelp til å få time hos fastlegen. Han sier ja til begge. Saksbehandleren tar kontakt med legen med Runes samtykke, og han får henvisning til DPS (distriktspsykiatrisk senter) i løpet av to uker.
Barnevernstjenesten lager en plan. Den skal innhente opplysninger fra skolen og fastlegen, ha samtaler med Linnea og observere to samvær. Planen sier også at Rune skal få tilbakemelding etter fire uker om hvordan barnevernstjenesten vurderer saken. Rune ber om kopi av planen og bruker den til å vise legen og DPS hva som forventes.
Hvis oppfølgingen uteblir
Mener du at barnevernstjenesten ikke følger opp, kan du først ta det opp med saksbehandleren eller lederen, gjerne skriftlig. Hjelper ikke det, kan du sende en klage til statsforvalteren. Statsforvalteren fører tilsyn med at kommunen oppfyller pliktene sine etter barnevernsloven, etter § 17-3. Les mer om klage til statsforvalteren.
Manglende oppfølging kan også tas opp i nemnda hvis saken går dit. Nemnda vurderer om mindre inngripende tiltak er prøvd, og hvilken hjelp foreldrene har fått, kan ha betydning.
Når akuttvedtaket blir til omsorgsovertakelse
Vedtar nemnda omsorgsovertakelse, gjelder § 8-3 i stedet for § 8-2. Plikten til å følge opp foreldrene fortsetter. Barnevernstjenesten skal da også legge til rette for at foreldrene kan få tilbake omsorgen, hvis hensynet til barnet ikke taler mot det. Den skal systematisk og regelmessig vurdere om tiltaket bør endres.
Det betyr at oppfølgingen du får etter akuttvedtaket, ikke er en engangshjelp. Den er starten på et løp der det du gjør, blir vurdert videre. Dokumentasjon fra behandling, samtaler og veiledning kan få betydning både i nemnda og senere, hvis du vil ha barnet tilbake.
Barnevernstjenesten har dessuten plikt til å følge med på hvordan barnet utvikler seg, og vurdere om tiltaket bør endres. Du kan spørre hvordan barnet har det, og om du kan få informasjon om skole, helse og hverdag. Svaret kan begrenses hvis det er nødvendig for å beskytte barnet, men du har krav på å bli møtt med respekt når du spør.
Vil du ha med noen i møtene, for eksempel et familiemedlem eller en venn, kan du be om det. Det kan gjøre det lettere å huske hva som ble sagt.
Kort oppsummert
- Oppfølging av foreldre etter akuttvedtak er en lovpålagt plikt for barnevernstjenesten.
- Du skal kontaktes kort tid etter vedtaket og få tilbud om veiledning og oppfølging.
- Barnevernstjenesten skal lage en plan for undersøkelser, barnets omsorg og oppfølgingen av deg.
- Uteblir oppfølgingen, kan du klage til statsforvalteren.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.