§ 8-2. Oppfølging av barn og foreldre etter akuttvedtak

Et akuttvedtak er et hastevedtak. Denne paragrafen sier hva barnevernstjenesten skal gjøre etterpå. Den skal følge med på hvordan barnet har det og om omsorgen er forsvarlig. Den skal også vurdere om tiltaket bør justeres eller om barnet trenger mer hjelp enn det som allerede er satt i gang.

Foreldrene har egne rettigheter i denne fasen. Barnevernstjenesten skal følge med på situasjonen deres og ta kontakt kort tid etter at akuttvedtaket er fattet. Da skal foreldrene få tilbud om veiledning og oppfølging. Ønsker foreldrene det, skal barnevernstjenesten også hjelpe dem i kontakt med andre hjelpeinstanser. Kontakten kommer altså fra barnevernstjenesten, foreldrene trenger ikke be om den.

Barnevernstjenesten må også lage en plan når akuttvedtaket er truffet. Planen dekker tre ting: hva som skal undersøkes videre, hvordan barnet har det der det bor, og hvordan barn og foreldre følges opp. Planen er ikke statisk. Endrer barnets behov seg, må planen endres.

Paragrafen er én av flere oppfølgingsregler i kapittel 8, tilpasset ulike typer vedtak. Etter hjelpetiltak gjelder § 8-1, som også ber barnevernstjenesten vurdere om det er grunnlag for omsorgsovertakelse. Etter en omsorgsovertakelse gjelder § 8-3. Institusjonsopphold etter §§ 6-1 og 6-2 har sin regel i § 8-4, og ungdom med hjelpetiltak etter fylte 18 år omfattes av § 8-5. Tilfeller med fare for menneskehandel er lagt til § 8-6. Etter at en omsorgsovertakelse er hevet, gir § 8-7 barn og foreldre oppfølging i opptil seks måneder.

Eksempel: Barnevernstjenesten har truffet et akuttvedtak for et barn. Kort tid etter kontakter barnevernstjenesten foreldrene og tilbyr veiledning. Samtidig lager den en plan og følger med på barnet og vurderer om tiltaket må endres.