§ 17-3. Statsforvalterens tilsyn med kommuner og institusjoner
- Statsforvalteren fører tilsyn med lovligheten av kommunens plikter etter kapittel 1 til 15 og kommuneloven § 25-1.
- Tilsynet omfatter institusjoner, sentre, omsorgssentre og familiebaserte botilbud.
- Statlige tjenester og private som utfører oppgaver etter loven er også omfattet.
- Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen.
§ 17-3. Statsforvalterens tilsynsansvar
Paragrafen beskriver statsforvalterens tilsynsansvar i barnevernet. Første ledd pålegger statsforvalteren å kontrollere at kommunen holder pliktene sine etter kapittel 1 til 15 i loven og etter kommuneloven § 25-1. Reglene i kommuneloven kapittel 30 gjelder for dette tilsynet. Kommuneloven § 25-1 handler om internkontroll: kommunen og fylkeskommunen skal ha systemer som sikrer at lover og forskrifter følges, og kommunedirektøren er ansvarlig for dem.
Annet ledd utvider tilsynet til stedene der barn bor: institusjoner og sentre, blant annet omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere. De skal drives i samsvar med loven og forskriftene. Tilsynsansvaret omfatter også familiebaserte botilbud som nevnt i § 11-1 femte ledd. Etter § 11-1 kan slike botilbud brukes når mange ankommer fra Ukraina og kapasiteten krever det, og da har etaten omsorgsansvaret for barnet. Tredje ledd gjør statsforvalteren ansvarlig for tilsyn med andre statlige tjenester og tiltak, og med private som utfører oppgaver etter loven.
Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsynet etter § 17-2, mens statsforvalteren fører tilsyn med lovlighet etter denne paragrafen. Formålet er beskrevet i § 17-1. Verktøyene ligger i naboparagrafene: tilgang til opplysninger og adgang til stedene i § 17-4, pålegg i § 17-5 og mulkt i § 17-6. Departementet kan gi forskrift om hvordan tilsynet gjennomføres.
Eksempel: Statsforvalteren undersøker om en kommune har oppfylt pliktene sine etter loven, og om kommunen har egne systemer som sikrer at reglene følges.