Økonomisk utroskap: når forvaltning av andres penger blir straffbar

Hva økonomisk utroskap er

Økonomisk utroskap handler om tillit. Noen har overlatt til deg å ivareta deres økonomiske interesser, og du bruker posisjonen til å handle mot dem. Det kan være en daglig leder som forvalter selskapets penger, en fullmektig som kan disponere over andres bankkonto, eller en styreleder i en forening.

Straffebudet står i straffeloven § 390: den som handler mot en annens interesser som han styrer eller har tilsyn med, med forsett om å oppnå en uberettiget vinning for seg eller andre eller om å skade, straffes med bot eller fengsel inntil to år. Grov økonomisk utroskap er regulert i § 391 og gir fengsel inntil seks år.

Utroskap i denne betydningen har ingenting med utroskap i ekteskap å gjøre. Det er et begrep fra formuesretten.

Hvem kan straffes

Lovteksten bruker formuleringen «en annens interesser som han styrer eller har tilsyn med». Du må altså ha en stilling der du har noe å si for den andres økonomi. Du må kunne treffe disposisjoner på vegne av den andre, eller ha tilsyn med at interessene blir ivaretatt.

Typiske roller er daglig leder og styremedlemmer i aksjeselskap, forvaltere av dødsbo, verger og fullmektiger med bankfullmakt. Vanlige ansatte uten slike fullmakter er normalt ikke i denne posisjonen, men en ansatt som har fått betydelig myndighet i en enkeltsak, kan være det.

Foreninger og borettslag er også dekket. En kasserer som sitter med medlemmenes penger, kan stilles til ansvar. Spørsmålet er nærmere behandlet i Kassereren har tatt penger fra foreningen – hva må styret gjøre?.

Hva som kreves: handling, forsett og vinning eller skade

Loven stiller tre vilkår.

For det første må du ha handlet mot den andres interesser. Det er mer enn en dårlig beslutning. Du må ha gjort noe som går imot det du skulle ivareta, for eksempel solgt selskapets eiendom til en slektning langt under markedspris.

For det andre må du ha forsett. Du må ha visst, eller regnet det som mulig og valgt å gjøre det likevel, at handlingen gikk mot den andres interesser. Forsett er definert i § 22. En uforstandig forretningsavgjørelse, der du i god tro mente det var best for selskapet, er ikke økonomisk utroskap.

For det tredje må forsettet gjelde å oppnå en uberettiget vinning for deg selv eller andre, eller å skade. Den siste varianten betyr at også en handling som skal ramme noen, uten at du selv tjener på det, kan rammes.

Forholdet til underslag og korrupsjon

Annet ledd i § 390 sier at straff for utroskap ikke anvendes på handling som faller inn under § 324 (underslag), jf. § 325, eller § 387 (korrupsjon), jf. § 388. Økonomisk utroskap er med andre ord en oppsamlingsbestemmelse. Tar du penger du har fått betrodd, er det underslag. Tar du imot en utilbørlig fordel for å gi en leverandør kontrakten, er det korrupsjon. Bruker du posisjonen på en annen måte til å skade den du forvalter for, er det utroskap.

Rammene er nesten like. Grovt underslag og grov økonomisk utroskap har begge seks år som øvre grense, mens grov korrupsjon har ti år.

Når det regnes som grovt

Etter § 391 skal det ved vurderingen av om utroskapen er grov legges vekt på de samme momentene som for grov korrupsjon i § 388. Det er blant annet om handlingen er begått ved brudd på den særlige tillit som følger med stillingen, om den har eller kunne ha hatt til følge betydelig økonomisk fordel, om det forelå risiko for betydelig skade, og om det er registrert uriktige regnskapsopplysninger eller utarbeidet uriktig regnskapsdokumentasjon.

Det er ikke et krav at alle momentene er til stede. Retten gjør en samlet vurdering.

Torunn og leiebilene

Torunn er daglig leder i et transportselskap med 14 ansatte. Selskapet trenger tre nye varebiler, og Torunn velger å leie dem av et firma som eies av broren hennes. Månedsprisen er 21 000 kroner per bil, mens konkurrerende tilbud ligger på rundt 14 500 kroner. Hun forteller ikke styret om slektskapet.

Over 18 måneder betaler selskapet 351 000 kroner mer enn nødvendig. Senere viser det seg at broren har overført små kontantbeløp til henne.

Flere straffebud er i spill. Hvis det kan bevises at hun mottok betalinger fra broren for å velge ham, kan det være korrupsjon etter § 387. Hvis det ikke kan bevises, men hun bevisst valgte en dyrere løsning for å favorisere broren og skade selskapet, kan det være økonomisk utroskap etter § 390. At hun har skjult slektskapet, at beløpet er stort, og at det har pågått lenge, kan tale for at det vurderes som grovt.

Hva skjer i praksis

En sak om økonomisk utroskap begynner vanligvis med at styret, revisor eller en eier oppdager noe uvanlig. Selskapet kan anmelde forholdet, og politiet avgjør om det skal etterforskes. Samtidig kan selskapet kreve erstatning og avskjedige den som har misbrukt stillingen, jf. arbeidsmiljøloven § 15-14.

Styret har et eget ansvar for å føre tilsyn, og det er omtalt i Hva er styrets oppgaver?.

Kort oppsummert

• Økonomisk utroskap etter § 390 er å handle mot interessene til noen du styrer eller har tilsyn med, med forsett om uberettiget vinning eller om å skade.
• Straffen er bot eller fengsel inntil to år, og fengsel inntil seks år for grov økonomisk utroskap etter § 391.
• Bestemmelsen brukes bare når handlingen ikke er underslag eller korrupsjon.
• En dårlig forretningsbeslutning i god tro er ikke økonomisk utroskap, men bevisst misbruk av en tillitsstilling kan være det.