Kan offentlige kontorer kreve at jeg tar av niqab for å identifisere meg?
Ofte ja, men ikke alltid. Loven har ingen egen regel om niqab, så spørsmålet avgjøres etter diskrimineringsloven § 9: forskjellsbehandling er lovlig når den har et saklig formål, er nødvendig for å nå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende. Å fastslå hvem du er, er et saklig formål, og kravet om å vise ansiktet under selve identitetskontrollen vil ofte bestå prøven. Mer tvilsomt er det om kontoret krever at ansiktet er bart gjennom hele møtet, eller avviser deg uten å vurdere mildere løsninger.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Å ta av niqab for identifisering: hva loven sier
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneDiskrimineringsloven forbyr diskriminering på grunn av religion og livssyn (§ 6). Å bære niqab er for mange et uttrykk for religion, og loven verner dermed den som bærer plagget mot dårligere behandling på grunn av det. Forbudet gjelder på alle samfunnsområder, også når en offentlig etat er motparten.
Loven skiller mellom direkte og indirekte forskjellsbehandling. Direkte forskjellsbehandling er at du behandles dårligere enn andre ville blitt i en tilsvarende situasjon (§ 7). Indirekte forskjellsbehandling er en tilsynelatende nøytral regel eller praksis som stiller personer dårligere enn andre på grunn av for eksempel religion (§ 8). Et krav som gjelder alle, for eksempel at ansiktet skal vises ved identitetskontroll, er av den siste typen: det rammer likt på papiret, men ikke i virkeligheten.
Forskjellsbehandling er ikke ulovlig i seg selv. Den er forbudt bare hvis den ikke er lovlig etter unntakene, og det viktigste unntaket står i § 9.
Tre vilkår i § 9
For at et krav skal være lovlig etter § 9, må tre ting stemme. Formålet må være saklig. Kravet må være nødvendig for å nå formålet. Og kravet må ikke være uforholdsmessig inngripende overfor den som rammes.
Når et kontor skal kontrollere identitet, er formålet å vite at den som står i skranken, er den hun utgir seg for å være. Det er et saklig formål, særlig når saken gjelder utbetalinger, utlevering av dokumenter eller tilgang til personopplysninger. Nødvendighetskravet handler om hvor langt kontoret må gå for å nå dette formålet. Her kan to ting skille seg ut. Er det nok å se ansiktet i noen sekunder, eller må ansiktet være bart under hele samtalen? Kan kontrollen gjøres på en måte som tar hensyn til at du ikke ønsker å vise ansiktet for hvem som helst?
Det siste vilkåret, forholdsmessigheten, veier hvor sterkt kravet rammer deg mot hva kontoret oppnår. En kort kontroll i et skjermet rom med en ansatt av samme kjønn griper mindre inn enn et krav om å vise ansiktet i skranken foran andre kunder. Slike tilpasninger gjør kravet lettere å forsvare, mens et krav uten noen tilpasning er vanskeligere å begrunne.
Hva som taler for og mot at kravet er lovlig
For kontoret taler at identitetskontroll er en lovlig oppgave, at ansiktet er det som oftest sammenlignes med bildet i legitimasjonen, og at kontrollen er kort. Hvis kravet er avgrenset til selve kontrollen, ligger det nærmere en lovlig forskjellsbehandling.
Mot kontoret taler det hvis kravet er videre enn formålet krever. Å nekte deg å bruke niqab i hele møtet, eller å avvise deg uten å tilby noen løsning, er vanskeligere å forsvare. Det samme gjelder hvis kontoret kunne nådd formålet på en annen måte, for eksempel ved å la deg ta kontrollen i et eget rom, ved å la deg legge frem legitimasjon digitalt eller ved å avtale en tid. Hva som finnes av løsninger, varierer fra etat til etat.
Likestillings- og diskrimineringsloven har ingen egen regel om niqab eller om at ansiktet må vises når et offentlig kontor kontrollerer identitet. Svaret må derfor bygge på vurderingen i § 9 og på forholdene i den enkelte saken. Hvilken legitimasjon som kreves for en bestemt tjeneste, følger av regelverket for tjenesten og kan ikke leses ut av diskrimineringsloven alene.
Zainab ved servicetorget
Zainab skal hente et dokument som krever at hun beviser hvem hun er, ved servicetorget i kommunen. Hun bruker niqab og blir bedt om å ta den av ved skranken. Det står flere kunder i kø.
Hun sier at hun gjerne viser ansiktet, men ikke foran andre. Den ansatte ringer en kollega, og de tilbyr henne et lite rom hvor hun kan vise ansiktet til en kvinnelig ansatt. Kontrollen tar et par minutter, og Zainab får dokumentet. Kommunen har oppnådd formålet sitt, og kravet har vært tilpasset slik at det grep minst mulig inn.
Hadde den ansatte i stedet sagt at Zainab ikke fikk dokumentet så lenge hun hadde på seg niqab, og ikke hadde sett etter noen annen løsning, ville det vært et sterkere grunnlag for en klage. Kontoret ville da hatt mer å forklare om hvorfor ingen mildere løsning var mulig.
Hvem må bevise hva
Diskrimineringsloven har en egen regel om bevisbyrde. Hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd, skal diskriminering anses å ha skjedd, med mindre den ansvarlige sannsynliggjør at det ikke har skjedd (§ 37). Du må altså vise noe konkret, for eksempel at du ble avvist på grunn av plagget. Deretter må kontoret forklare hvorfor kravet var saklig, nødvendig og ikke uforholdsmessig.
Skriv derfor ned hva som ble sagt, hvem som sa det og om du fikk tilbud om en annen løsning. Be gjerne om begrunnelsen skriftlig.
Hvis du mener kravet gikk for langt
Du kan klage til Diskrimineringsnemnda, og klagen er gratis. Nemnda kan avvise saker som ligger mer enn tre år tilbake i tid. Du kan også ta kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet for veiledning. Se hvordan nemnda og domstolene skiller seg. Artikkelen om hijab på jobben viser hvordan samme avveining brukes i arbeidslivet.
Kort oppsummert
- Loven har ingen egen regel om å ta av niqab, så saken avgjøres etter § 9 i diskrimineringsloven.
- Kravet er lovlig hvis formålet er saklig, kravet er nødvendig og det ikke er uforholdsmessig inngripende.
- Et krav om å vise ansiktet under selve identitetskontrollen består ofte prøven, særlig når kontrollen kan gjøres skjermet.
- Et krav om å ta av niqab uten å vurdere mildere løsninger er vanskeligere å forsvare.
- Du kan klage gratis til Diskrimineringsnemnda, og kontoret må forklare hvorfor kravet var lovlig hvis du kan vise omstendigheter som tyder på diskriminering.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.