Må nettbutikken ha eget angreskjema?
Ja, nettbutikken skal gi kunden et standardisert angreskjema sammen med opplysningene om angreretten før avtalen inngås. Kunden er likevel ikke bundet til å bruke skjemaet. Loven krever bare at hun gir melding til butikken innen fristen, og det kan gjøres på annen tydelig måte, for eksempel med en e-post. Mangler skjemaet eller opplysningene om angreretten, forlenges angrefristen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Plikten til å gi kunden et angreskjema
En nettbutikk som selger til forbrukere har en plikt til å gi opplysninger om angreretten før kjøpet. Det omfatter at angrerett finnes, vilkårene, fristene og fremgangsmåten. I tillegg skal butikken gi kunden «et standardisert skjema for bruk av angrerett», som kalles angreskjema (angrerettloven § 8 første ledd bokstav h). Skjemaet er ment som en hjelp til kunden. Loven åpner for at utformingen av skjemaet fastsettes i forskrift, så butikken bør bruke det standardiserte skjemaet og ikke lage sitt eget.
Praktisk løses plikten ved at butikken legger skjemaet inn i vilkårene, i en lenke ved bestillingen, eller i ordrebekreftelsen. Det må være lett for kunden å finne og bruke.
Kunden trenger ikke bruke skjemaet
Skjemaet er et tilbud til kunden, ikke et krav til henne. Etter § 20 har forbrukeren rett til å gå fra avtalen ved å gi melding til den næringsdrivende før fristen utløper. Loven stiller ikke krav til hvordan meldingen gis. Den kan sendes på e-post, i en chat, med brev eller ved å fylle ut skjemaet.
Det viktigste er at meldingen er tydelig på at kunden vil angre, og at butikken kan se hva avtalen gjelder. Fristen regnes som overholdt hvis meldingen er sendt før fristen er over. Det er altså sendetidspunktet som teller, ikke når butikken åpner e-posten. Kunden bør likevel ta vare på dokumentasjon på at og når hun sendte den, fordi hun kan bli bedt om å bevise det.
Å returnere varen uten noen melding er derimot usikkert. En pakke som dukker opp uten forklaring, er ikke nødvendigvis en tydelig melding om at kunden angrer.
Hva som skjer når butikken ikke har skjemaet
Mangler skjemaet i butikkens informasjon, er det en feil i opplysningene om angreretten. Konsekvensen er at butikken ikke har gitt de opplysningene loven krever, og angrefristen forlenges da til 12 måneder etter den vanlige fristen, som forklart i § 21. Butikken kan i tillegg få overtredelsesgebyr hvis bruddet er vesentlig eller gjentatt (§ 29).
Butikken skal anses for å ha gitt opplysningene om angrerett, returkostnader og betaling for tjenester hvis den har gitt kunden et korrekt utfylt skjema med opplysninger om angreretten. Det er derfor i butikkens interesse å bruke det standardiserte skjemaet med korrekte opplysninger.
En ny regel om elektronisk angrefunksjon
Loven er endret ved lov 19. juni 2026 nr. 34. Den nye § 20 a gjelder en elektronisk angrefunksjon for avtaler som er inngått i et nettbasert grensesnitt. Bestemmelsen er vedtatt, men trer i kraft først fra den tid Kongen bestemmer. Inntil den er satt i kraft, gjelder regelen om at kunden kan gi melding på annen tydelig måte.
Henrik og Amina
Henrik driver en nettbutikk for kaffeutstyr. Han har lagt angreskjemaet som en lenke i ordrebekreftelsen og i vilkårene. Amina kjøper en kaffekvern og ombestemmer seg ni dager senere. Hun bryr seg ikke om skjemaet, men sender Henrik en e-post: «Jeg angrer på kjøpet av kaffekvernen, ordrenummer 40213». Meldingen er tydelig, og den er sendt innen fristen. Henrik må ta den til følge.
Hadde Henrik aldri gitt noe skjema eller opplysninger om angreretten, hadde Amina fått mye lengre tid. Hun kunne meldt fra så sent som 12 måneder etter den vanlige fristen, og Henrik kunne ikke kreve noe for at kverna var brukt.
Hva angreskjemaet inneholder
Det standardiserte skjemaet er kort. Kunden fyller ut hvem som angrer, hva avtalen gjelder, når hun bestilte eller fikk varen, og hvor hun bor. Poenget er at butikken skal kunne se hvilken kjøpsavtale det gjelder.
Har kunden mistet skjemaet, hjelper det ikke å vente. Hun kan like gjerne skrive en egen melding med de samme opplysningene. Det viktigste er navn, hva hun har kjøpt, ordrenummer og at hun angrer. Mangler noe, kan butikken be om utfyllende opplysninger, men den kan ikke nekte å behandle meldingen fordi skjemaet ikke er brukt.
Slik bør butikken legge opp løsningen
En butikk som vil være på den sikre siden, legger skjemaet ved bekreftelsen på bestillingen, slik at kunden har det på varig medium, for eksempel i en e-post. Det er også lurt å ha en enkel måte å melde fra på, som en skjemaside eller en e-postadresse som leses. Butikker som gjør det vanskelig å angre, kan få et problem med Forbrukertilsynet, og det er også uheldig for omdømmet.
Butikken bør bekrefte mottaket av meldingen. Da vet begge parter når fristen ble holdt, og det blir mindre strid om dato.
Kort oppsummert
- Nettbutikken skal gi kunden et standardisert angreskjema sammen med opplysningene om angreretten før kjøpet.
- Kunden kan angre på annen tydelig måte, for eksempel med en e-post, så lenge meldingen er sendt innen fristen.
- Mangler skjemaet eller opplysningene, forlenges angrefristen, og butikken kan få overtredelsesgebyr.
- En ny bestemmelse om elektronisk angrefunksjon er vedtatt, men ikke i kraft.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.