Hva sier loven?
Angrerettloven § 1 sier at loven gjelder ved salg av varer og tjenester til forbruker når den næringsdrivende opptrer i næringsvirksomhet, forbrukeren betaler eller påtar seg å betale en pris, og avtalen inngås ved fjernsalg eller salg utenom faste forretningslokaler.
§ 5 bokstav b definerer fjernsalg som avtale inngått ved en organisert ordning for salg eller tjenesteyting, uten at den næringsdrivende og forbrukeren er fysisk til stede samtidig, og der avtalen inngås utelukkende ved bruk av fjernkommunikasjonsmidler.
§ 8 tredje ledd sier at når næringsdrivende retter sin markedsføring mot norske forbrukere, skal opplysningene etter § 8 første ledd gis på norsk.
Er det nok at nettbutikken er tilgjengelig i Norge?
Nei. At en utenlandsk nettside teknisk kan åpnes fra Norge, betyr ikke alene at alle norske forbrukerregler automatisk gjelder. Det viktige er om avtalen og markedsføringen har en reell tilknytning til norske forbrukere.
Tegn som kan tale for at nettbutikken retter seg mot norske forbrukere, er norsk språk, priser i norske kroner, levering til Norge, norsk reklame, norske betalingsløsninger eller egne vilkår for norske kunder. Dette må vurderes samlet.
Når får du normalt angrerett?
Hvis du er forbruker, selgeren er næringsdrivende, avtalen er fjernsalg, og det ikke finnes et unntak i loven, er utgangspunktet at du har angrerett etter § 20.
Angrefristen er 14 dager etter § 21. Ved varekjøp løper fristen normalt fra dagen du får varen i fysisk besittelse. Ved tjenesteavtaler løper den fra dagen avtalen ble inngått.
Hvis selgeren ikke har gitt opplysninger om angreretten etter § 8 første ledd bokstav h, kan fristen etter § 21 bli forlenget til 12 måneder etter den opprinnelige fristen.
Hva hvis nettbutikken sier at norsk angrerett ikke gjelder?
Det avgjør ikke saken alene. En nettbutikk kan skrive i vilkårene at den bare følger sitt eget lands regler, men det betyr ikke nødvendigvis at vilkåret står seg mot en norsk forbruker. Samtidig kan grensekryssende kjøp være mer komplisert enn kjøp fra en norsk nettbutikk.
Du bør derfor skille mellom to spørsmål:
- Har du materielt krav på angrerett etter angrerettloven?
- Hvor lett er det praktisk å håndheve kravet mot en utenlandsk selger?
Det første handler om lovens vilkår. Det andre handler om klagevei, land, betalingstjeneste og om selgeren faktisk følger opp.
Praktisk eksempel
Kari kjøper sko fra en nettbutikk registrert i et annet europeisk land 4. april. Nettsiden har norsk språk, priser i norske kroner og annonserer med «fri frakt til Norge». Skoene leveres 10. april. Kari sender e-post 18. april og sier tydelig at hun angrer kjøpet.
Hvis angrerettloven gjelder for avtalen, er meldingen sendt innen 14-dagersfristen. Fristen regnes fra dagen etter levering, fordi leveringsdagen ikke tas med etter § 6. Kari bør lagre e-posten, ordrebekreftelsen og skjermbilder av nettsiden.
Hva kan du gjøre nå?
Send en tydelig skriftlig melding til nettbutikken: «Jeg bruker angreretten og går fra avtalen.» Oppgi ordrenummer, dato og hvilken vare det gjelder. Ikke vent på at selgeren godkjenner angringen før du sender meldingen innen fristen.
Ta skjermbilder av språk, valuta, leveringsinformasjon, angrerettsvilkår og kontaktinformasjon. Dette kan bli viktig hvis selgeren nekter.
Hvis du ikke kommer videre, kan du kontakte Forbrukerrådet for veiledning. Ved utenlandske næringsdrivende kan klageveien være annerledes enn ved norske selskaper, men dokumentasjonen bør uansett være på plass tidlig.
Vanlige misforståelser
Noen tror at du aldri har angrerett når nettbutikken er utenlandsk. Det er for enkelt. Utenlandsk registrering utelukker ikke angrerett.
Andre tror at du alltid har norsk angrerett bare fordi nettsiden sender til Norge. Det er også for enkelt. Man må vurdere om lovens vilkår er oppfylt og om markedsføringen faktisk retter seg mot norske forbrukere.