Kan jeg nektes jobb fordi jeg har aksent?
Nei, en arbeidsgiver kan ikke nekte deg jobb bare fordi du har aksent. Likestillings- og diskrimineringsloven forbyr forskjellsbehandling på grunn av etnisitet, og språk er nevnt som en del av det. Arbeidsgiveren kan stille krav til norskkunnskaper hvis stillingen faktisk krever dem, men en aksent som ikke hindrer at du blir forstått, er normalt ikke en saklig grunn til å velge deg bort. Spørsmålet i hver sak er om kravet henger sammen med arbeidet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Skille mellom språkkrav og aksent
Mange blander to ting. Et språkkrav handler om hva du kan: forstå, skrive og gjøre deg forstått på norsk. En aksent handler om hvordan du høres ut. Du kan snakke flytende, korrekt norsk og likevel høres ut som om du kommer fra Polen, Somalia eller Trøndelag.
Loven sier i § 6 at etnisitet «blant annet» omfatter nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk. Ordet aksent står ikke der, men en arbeidsgiver som velger bort en søker fordi hun «høres utenlandsk ut», legger vekt på noe som henger tett sammen med både språk og opprinnelse. Da er man innenfor forbudet.
Når et krav til norsk er lov
Forbudet betyr ikke at arbeidsgiver må ansette alle som søker. Etter § 9 er forskjellsbehandling lovlig når den har et saklig formål, er nødvendig for å nå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem det gjelder.
Det er lett å se for seg stillinger der språket er selve jobben, eller der feiltolking kan få alvorlige følger. Telefonisten på en nødsentral, læreren i norskfaget og sykepleieren som skal gi medisinsk informasjon til pasienter, kan med god grunn møte strenge krav. Ofte er det da kravet til ordforråd, forståelse og skriftlig språk som veier tyngst. En lagerarbeider eller en rengjører som får arbeidsoppgaver forklart en gang, har et annet behov.
Et krav som rammer ut folk med aksent uten at det forbedrer arbeidet, er vanskelig å forsvare. Det samme gjelder krav om «norsk som morsmål» som sjelden trengs for å gjøre en jobb. Et slikt krav ser nøytralt ut, men stenger i praksis ute alle som har lært norsk som voksne. Det kan være indirekte forskjellsbehandling etter § 8.
Hva som tyder på at aksenten var årsaken
Du slipper å bevise at aksenten var grunnen. Etter § 37 skal diskriminering anses å ha skjedd hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd, og arbeidsgiveren ikke sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd.
Slike omstendigheter kan for eksempel være:
- Stillingsannonsen sa ingenting om språk, men du fikk avslag med begrunnelsen «kommunikasjon».
- Du ble ringt opp og avvist etter få sekunder, mens en søker med norsk navn og dårligere CV ble kalt inn.
- Intervjueren kommenterte uttalen din uten at jobben krever noe særlig av muntlig norsk.
- Du var klart best kvalifisert på papiret, men stillingen gikk til en søker med mindre erfaring.
Du kan også kreve opplysninger. Etter § 31 kan en arbeidssøker som mener seg forbigått i strid med loven, kreve at arbeidsgiveren skriftlig gir opplysninger om den som ble ansatt. Arbeidsgiveren skal opplyse om utdanning, praksis og andre klart konstaterbare kvalifikasjoner. Dette kan vise om du faktisk var like godt eller bedre kvalifisert.
Leila og lagerjobben
Leila er 41 og kom til Norge fra Irak for ti år siden. Hun har fagbrev i logistikk og seks års erfaring fra et lager i Drammen. Hun søker på en stilling som lagerkoordinator og blir kalt inn til intervju. I intervjuet snakker hun godt og forståelig norsk, men med tydelig aksent.
Dagen etter får hun en melding om at de har gått for en annen søker. Da hun ber om en begrunnelse, står det at virksomheten «legger vekt på muntlige ferdigheter i norsk». Stillingsannonsen nevnte ikke språkkrav, og arbeidet består i å plukke varer, gi beskjed til sjåfører og bruke et lagersystem. Leila ber om opplysninger etter § 31 og får vite at den ansatte har et års erfaring og ingen fagbrev.
Her har Leila flere omstendigheter å vise til: manglende språkkrav i annonsen, bedre kvalifikasjoner og en begrunnelse som peker på språk. Arbeidsgiveren må nå sannsynliggjøre at valget hadde en annen grunn, eller at kravet var saklig og nødvendig for stillingen. Klarer ikke arbeidsgiveren det, anses det som diskriminering.
Hva du kan få og hvor du klager
Diskrimineringsforbudet gjelder alle sider av ansettelsesprosessen, fra utlysning til ansettelse (§ 29). Brudd kan gi krav på oppreisning og erstatning etter § 38. Når saken er brakt inn for Diskrimineringsnemnda, kan nemnda treffe vedtak om oppreisning i arbeidsforhold, jf. diskrimineringsombudsloven § 12 første ledd. Hvor høy oppreisningen pleier å bli, står i artikkelen om oppreisningsnivået i nemnda.
Klage til nemnda er gratis. Nemnda kan avvise saker der forholdet ligger mer enn tre år tilbake i tid (diskrimineringsombudsloven § 10). Du kan i stedet gå til domstolen, men så lenge nemnda behandler saken, kan den ikke bringes inn for tingretten (§ 17). Hvordan du velger mellom de to, er forklart i nemnda eller domstol.
Ta vare på annonsen, e-postene, meldinger og notater fra intervjuet så snart du får avslaget. Slikt er lettere å huske og dokumentere da enn måneder etterpå.
Kort oppsummert
- Du kan ikke nektes jobb bare fordi du har aksent. Aksenten er knyttet til språk og opprinnelse, som loven beskytter.
- Krav om norskkunnskaper er lovlig når de er saklige, nødvendige og ikke går for langt (§ 9). Stillingens oppgaver avgjør.
- Du må vise omstendigheter som gir grunn til å tro at du ble valgt bort på grunn av språk eller aksent. Da må arbeidsgiveren sannsynliggjøre noe annet (§ 37).
- Du kan kreve opplysninger om den som fikk jobben (§ 31) og klage gratis til Diskrimineringsnemnda.
- Nemnda kan gi oppreisning i arbeidsforhold, og saker eldre enn tre år kan avvises.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.