Kan jeg nekte å selge til en budgiver på grunn av hvem han er?

Kan selger nekte budgiver? Diskriminering er forbudt

Det finnes ingen regel som sier at du må selge til den som byr høyest. Du kan avslå et bud uten å si hvorfor, og du kan akseptere et lavere bud fordi du liker overtakelsesdatoen bedre eller fordi kjøperen har et sikrere lån. Det er en del av avtalefriheten.

Friheten stopper der avslaget bygger på forhold loven forbyr å legge vekt på. I likestillings- og diskrimineringsloven § 6 er diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder forbudt. Med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk. Forbudet gjelder også når du legger vekt på noe du bare tror gjelder personen, og når du avviser noen på grunn av hvem han er sammen med.

Loven gjelder på alle samfunnsområder (§ 2), og salg av bolig er ikke nevnt som unntak. Hvor grensen mot rent private forhold går i enkelttilfeller, kan det være tvil om, og utfallet i en konkret sak vil avhenge av omstendighetene.

Hva som regnes som diskriminering

Direkte forskjellsbehandling (§ 7) betyr at en person behandles dårligere enn andre blir eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, på grunn av et av grunnlagene i § 6. Eksempler: du sier nei til en budgiver fordi han har et utenlandsk navn, bruker rullestol eller er i et likekjønnet forhold, men ville sagt ja til et tilsvarende bud fra en annen.

Indirekte forskjellsbehandling (§ 8) er når en regel som ser nøytral ut, i praksis rammer en gruppe hardere. Et krav som ikke har saklig grunn, kan falle her.

Forskjellsbehandling er lov dersom den har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende (§ 9). Det er derfor helt i orden å avslå et bud fordi:

• prisen er for lav
• budgiveren har forbehold du ikke vil ha
• finansieringen ikke er sikker
• overtakelsesdatoen ikke passer

Sier du nei fordi du ikke liker budgiverens bakgrunn, er det ikke et saklig formål.

Straff og ansvar

Bestemmelsen i straffeloven § 186 rammer den som i ervervsmessig eller liknende virksomhet nekter noen varer eller tjenester på grunn av hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion eller livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller nedsatt funksjonsevne. Ordlyden retter seg mot næringsvirksomhet, ikke mot en privatperson som selger sin egen bolig. Er salget en del av ervervsmessig virksomhet, kan straffebudet være aktuelt.

Den som er diskriminert, kan kreve oppreisning og erstatning etter likestillings- og diskrimineringsloven § 38. Oppreisning er en sum for den krenkelsen diskrimineringen innebærer. Erstatning dekker økonomisk tap.

Bevisbyrden er delt

Bevisreglene er viktige i slike saker, fordi ingen innrømmer å ha avvist en budgiver på grunn av hvem han er. Etter § 37 skal diskriminering anses å ha skjedd hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd, og du som er ansvarlig ikke sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd.

I praksis betyr det at du bør kunne vise en saklig grunn til avslaget. Skriftlige begrunnelser, budjournalen og meldinger med megleren er det som viser hvorfor du valgte det du valgte.

Hvordan en klage kan prøves, er beskrevet i artikkelen om Diskrimineringsnemnda eller domstolen.

Kort oppsummert

• Du velger fritt mellom budgivere, men diskrimineringsvernet gjør at du ikke kan avvise noen på grunn av etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse og de andre grunnlagene i § 6.
• Spørsmålet om selger kan nekte budgiver på grunn av diskriminering har svaret nei der avslaget bygger på slike grunner.
• Saklige grunner som pris, forbehold og finansiering er lov.
• Den som mener seg diskriminert, kan kreve oppreisning og erstatning, og du må kunne sannsynliggjøre at det ikke var diskriminering.