Kan jeg nedbetale min del av fellesgjelden uten IN-ordning?

Hvorfor du ikke bare kan betale til banken

Fellesgjelden er et lån som laget har tatt opp. Det er laget som skylder banken pengene, og andelseierne hefter ikke overfor kreditorene for lagets gjeld (borettslagsloven § 1-2). Banken har derfor ingen avtale med deg som kan ta imot en innbetaling på din del.

Samtidig betaler du din del av renter og avdrag gjennom felleskostnadene. Styret fastsetter hvor mye hver andelseier skal betale hver måned, og kostnadene fordeles etter forholdet mellom verdiene på boligene eller andre retningslinjer i byggje- og finansieringsplanen (§ 5-19). Byggje- og finansieringsplanen skal vise hvor mye hver andelseier skal nedbetale gjennom felleskostnadene, og hvor mye vedkommende skal finansiere selv (§ 2-6).

Loven nevner en individuell rett til å nedbetale i § 2-15, som gjelder stiftelsen av borettslag. Der står det at en andelseier kan få rett til å nedbetale sin del av fellesgjelden hvis laget og långiveren har avtalt en slik rett. Retten forutsetter altså en avtale, og loven gir den ikke fra seg selv.

Hva IN-ordning betyr

IN-ordning er kort for individuell nedbetaling av fellesgjeld. Der kan hver andelseier betale ned sin andel av lagets lån og få lavere felleskostnader. Hvordan ordningen fungerer, hvem som kan delta og hvilke gebyrer som gjelder, står i avtalen mellom laget og banken. Se artikkelen om hva en IN-ordning er.

Har ikke laget en slik avtale, finnes det heller ingen konto eller mekanisme hos banken som tar imot pengene dine. Styret kan ikke gi deg rett til å betale ned alene, siden avtalen er mellom laget og banken. Loven gir deg heller ingen rett til å kreve at laget skaffer en ordning.

Hva du kan gjøre når du ikke kan nedbetale fellesgjeld uten IN-ordning

Du har flere muligheter, og de passer ulikt avhengig av økonomien din:

• Betal ned eget lån. Har du lån i banken til innskuddet eller andre lån, kan ekstra nedbetaling der gi lavere kostnader for deg selv.
• Spar pengene. Fellesgjelden blir stående, og du får avkastning og fleksibilitet.
• Spør styret om laget kan ta opp spørsmålet om en ordning, eller om det finnes planer om å innfri lån.
• Meld inn forslag til generalforsamlingen. Forslaget må være innlevert innen fristen styret har varslet, så det kommer med i innkallingen.

Sparepenger er fleksible. Penger som er brukt til å nedbetale gjeld, er bundet til andelen og kommer tilbake først når du selger.

Hva du bør vurdere før du ber om en ordning

Nedbetaling av fellesgjeld er en måte å bruke penger på, og det finnes andre. Sammenlign renten laget betaler på lånet med renten du ellers kan få på sparepengene eller spare på eget lån. Tenk også på likviditeten: Penger som er brukt til å nedbetale, kan du ikke bruke til en uforutsett utgift. Lavere felleskostnader gir deg en stabil månedlig besparelse, men du får dem først tilbake som kapital når du selger.

Hvem kan sette i gang en ordning?

Ordningen krever at banken og laget blir enige. Styret forhandler med banken, og generalforsamlingen må som regel være med i beslutningen, siden den endrer hvordan felleskostnadene fordeles.

Som andelseier kan du bidra ved å samle støtte blant naboene, bringe saken inn for styret og be om en utredning med tall fra banken. Ordninger som bare noen kan delta i, kan skape uenighet, så vær forberedt på spørsmål om rettferdighet og kostnader.

Kort oppsummert

• Fellesgjelden er lagets lån, og du kan ikke betale ned din del direkte til banken uten en avtale.
• Loven nevner at en andelseier kan få rett til å nedbetale sin del hvis laget og långiveren har avtalt det.
• Uten IN-ordning kan du nedbetale eget boliglån, spare eller foreslå at laget undersøker en ordning.
• Å nedbetale fellesgjeld uten IN-ordning er som hovedregel ikke mulig for den enkelte andelseier.
• Forslag til generalforsamlingen må meldes inn innen fristen styret har varslet.