Naboen truer meg i oppgangen. Kan borettslaget kaste ham ut?
Ja, borettslaget kan kreve at en andelseier flytter ut hvis han er til alvorlig plage eller sjenanse for andre i bygget, men veien dit er lang. Kravet må reises av laget, ikke av deg, og avgjøres av tingretten. Trusler kan i tillegg anmeldes til politiet som straffbare. Er du redd nå, ring politiet, og meld forholdet skriftlig til styret slik at laget kan handle.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven gir laget mulighet til
Borettslagsloven § 5-23 gir laget rett til å kreve fravikelse (utkastelse) av en andelseier som oppfører seg slik at det er fare for ødeleggelse eller vesentlig forringelse av eiendommen, eller slik at han er til alvorlig plage eller sjenanse for andre brukere av eiendommen. Kravet går etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13.
Lovens ord er «alvorleg plage eller sjenanse». Det er en høy terskel. Gjentatte trusler mot en nabo i oppgangen kan falle inn under den, men loven setter ikke opp en liste over hva som er nok. Det avgjøres konkret, ut fra hva som har skjedd, hvor ofte og hvor alvorlig det er.
Bor den som truer, som leietaker eller bruker og ikke som andelseier, har laget en egen hjemmel i § 5-9. Andre ledd gir laget samme mulighet til å kreve fravikelse av brukeren når han er til alvorlig plage eller sjenanse for andre.
I eierseksjonssameier står tilsvarende regler i eierseksjonsloven § 39. Der er det styret som kan kreve fravikelse.
Hvem kan kreve det, og hvordan går det til?
Det er laget som krever fravikelse, gjennom styret. Du som nabo kan ikke selv reise kravet. Din rolle er å melde saken til styret skriftlig og dokumentere det som har skjedd.
Kravet settes frem for tingretten. Etter loven kan det settes frem tidligst samtidig med at laget gir pålegg om salg etter § 5-22. Men et krav om salg hviler normalt på en skriftlig advarsel. Kravet om advarsel gjelder ikke der det kan kreves fravikelse etter § 5-23 første ledd, så laget kan i alvorlige tilfeller gå direkte til pålegg om salg og fravikelse.
Reiser den andelseieren innvendinger mot fravikelsen som ikke er klart grunnløse, skal kravet ikke tas til følge uten at saken er behandlet som en ordinær sivil sak (allmennprosess). Det betyr at saken kan ta lang tid. Utkastelse er ikke noe som skjer i løpet av noen dager.
Hva som skal til for at laget lykkes
Dokumentasjonen har stor betydning for utfallet. Styret og senere retten trenger konkrete beskrivelser: hva som ble sagt eller gjort, når, hvor, og hvem som var til stede.
Vitner hjelper. Har andre hørt truslene, kan de skrive en kort redegjørelse. Meldinger, bilder og videoopptak kan også brukes, men vær forsiktig med hva du filmer.
Anmeldelse til politiet gir en ekstra sikring. Hvis politiet etterforsker, og det blir en straffesak, kan dokumentene derfra brukes. En straffedom er ikke et krav for at laget skal kunne handle, men gjør saken enklere.
Hva du kan gjøre mens du venter
En sak om fravikelse tar tid, og du må leve i bygget i mellomtiden. Fortsett å føre logg hver gang noe skjer, også når det gjelder småting. Be styret bekrefte skriftlig at saken er mottatt og hva det planlegger å gjøre. Unngå å møte naboen alene i oppgangen hvis du er redd, og be en annen beboer følge deg ved behov.
Styret kan ikke ordne alt. Det kan likevel sende skriftlig advarsel, ta opp saken med naboen og vurdere om laget skal gå videre til retten. Det kan hjelpe at flere naboer melder fra, slik at styret ser at saken ikke er en konflikt mellom to personer, men en plage for hele oppgangen.
Trusler er også et straffbart forhold
Straffeloven § 263 rammer den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt. Straffen er bot eller fengsel inntil ett år.
Du kan anmelde trusler til politiet, uavhengig av hva laget gjør. Politiet avgjør om det er grunnlag for etterforskning. Ved alvorlige trusler kan de også vurdere tiltak for å beskytte deg. Anmeldelsen og saken i borettslaget går på hver sin kant og kan løpe parallelt.
Er trusselen akutt, for eksempel at noen står utenfor døren din og truer, ring politiet på 112.
Aisha og naboen Henrik
Aisha bor i en blokk og møter naboen Henrik i oppgangen. Han har ved flere anledninger skreket at han «skal få henne ut av blokka» og truet med å skade bilen hennes. Hun har skrevet ned fem episoder over to måneder og har to vitner.
Hun anmelder forholdet til politiet og sender samtidig en skriftlig melding til styret med alle datoene og de to vitneerklæringene. Styret sender Henrik et skriftlig varsel. Hendelsene fortsetter, og styret beslutter å kreve fravikelse for tingretten.
Henrik reiser innvendinger. Retten må dermed behandle saken som en ordinær sak før den kan ta stilling til om han kan kastes ut. Mens saken pågår, bor han fortsatt i leiligheten, og Aisha snakker med politiet om hva hun kan gjøre for å føle seg tryggere.
Kort oppsummert
- Borettslaget kan kreve fravikelse av en andelseier som er til alvorlig plage eller sjenanse for andre, etter borettslagsloven § 5-23.
- Det er laget, gjennom styret, som kan reise kravet, og tingretten avgjør.
- Reiser den andre innvendinger som ikke er klart grunnløse, må saken behandles som en ordinær sak, og det tar tid.
- Trusler kan også anmeldes som straffbare etter straffeloven § 263.
- Meld skriftlig til styret, dokumenter hendelsene og ring politiet hvis du er redd nå.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.