Naboen parkerer på den felles snuplassen – er det lov?
Fast parkering på en felles snuplass er vanligvis ikke lov, fordi plassen er ment for vending og parkeringen hindrer de andre i å bruke den. Eier dere snuplassen sammen, har hver av dere rett til å bruke den til det den er ment eller vanlig brukt til (sameigelova § 3). Et flertall av eierne kan vedta regler for bruken, blant annet et parkeringsforbud (§ 4). Er snuplassen en veirett på noens grunn eller eid av et veilag, er det rettens innhold og veilagets vedtak som gjelder.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva en felles snuplass er til for
En snuplass ligger som regel i enden av en privat vei eller et boligfelt. Formålet er at biler skal kunne snu uten å rygge langt. Skal du vite hva naboen kan og ikke kan gjøre der, er det første spørsmålet hvem som eier plassen.
Eier dere den sammen, gjelder sameigelova. Etter § 3 kan hver eier bruke fellesarealet til det det er ment eller vanlig brukt til, og til annet som passer med tiden og forholdene. Vending er kjernen i formålet. Det er også lett å forsvare at en bil står noen minutter, for eksempel mens noen lesser av. Fast parkering, der bilen står døgn etter døgn, er en annen sak.
Parkering på felles snuplass: når går det for langt
Loven har ingen egen regel om parkering på snuplass. Vurderingen bygger på formålet og på om de andre fortsatt får brukt plassen slik den er ment. En personbil i kanten, slik at en varebil kan svinge, er noe annet enn en campingvogn midt på flaten. Det som teller, er om vending fortsatt går an.
Hver eier skal dessuten fare pent med fellesarealet og rydde opp etter bruk (sameigelova § 8). Loven gir ingen eier rett til å ta en del av plassen til eget bruk. Skal det likevel skje, må de andre være enige eller et lovlig vedtak ligge til grunn. Er hindringen så stor at renovasjonsbilen eller brøytebilen ikke lenger kan snu, rammer det alle eierne.
Slik får dere stopp på parkeringen
Begynn med en vennlig henvendelse, gjerne skriftlig og med et bilde. Mange går ut fra at fast parkering er greit fordi ingen har sagt noe.
Hjelper ikke det, tar dere saken opp på et eiermøte. Et flertall kan vedta regler for styring og utnytting i samsvar med det plassen er ment for (sameigelova § 4). Vedtaket må ikke stride mot loven, gå ut på urimelig kostnad eller gjøre plassen om til noe annet. Det må heller ikke ta det en eier trenger for å bruke plassen til det den er ment for. Et parkeringsforbud på en vendeplass ligger innenfor dette. Flertall er den eller de som har mer enn halvparten av sameiet, og halvparten er nok når mindre enn halvparten stemmer mot (§ 7). Står det halvparten mot halvparten, avgjøres spørsmålet ved loddtrekning.
Følger naboen ikke vedtaket, kan det være misbruk av fellesarealet. Misbruker en eier fellesarealet varig og til tross for advarsler, kan retten dømme ham til å betale en passende erstatning (§ 13). Å tvinge en eier ut av sameiet går ikke når andelen ligger til fast eiendom. I stedet kan jordskifteretten gi eller endre regler for sambruk mellom eiendommer (jordskiftelova § 3-8).
fire hus i enden av Granlia
Fire eneboliger i enden av Granlia eier snuplassen sammen med en fjerdedel hver. Stian Bakken har kjøpt campingvogn, og den står på snuplassen ni uker i sommer og i de fleste helger ellers. Når renovasjonsbilen kommer, må den rygge 200 meter ut fordi vogna står i veien.
Hamid Karimi kaller inn til møte. Tre av de fire eierne stemmer for et forbud mot parkering på snuplassen. Det er mer enn halvparten av partene, så vedtaket er gyldig. Det rammer ikke Stians bruk av plassen til det den er ment for, siden vending ikke påvirkes av et parkeringsforbud. Vogna kan han sette på sin egen tomt. Hadde bare to av fire stemt for og to mot, ville spørsmålet vært avgjort ved loddtrekning.
Når snuplassen eies av andre eller ligger på annen manns grunn
Ikke alle snuplasser er sameie. Noen ligger på en tomt der naboene har veirett, og noen er del av en privat vei som drives av et veilag. Da gjelder andre regler.
Har du veirett som omfatter å snu på plassen, og noen parkerer slik at det ikke lar seg gjøre, gjelder servituttlova § 2: verken rettshaveren eller eieren må bruke rådigheten sin slik at det er til urimelig eller unødvendig skade eller ulempe for den andre. Er snuplassen del av en privat vei som flere eiendommer bruker som felles adkomst, utgjør de som har plikt til å vedlikeholde veien et veilag. Veilaget tar avgjørelser med flertall i saker som angår veifellesskapet (veglova § 55). Veglova regner parkeringsplass som en del av vegen (§ 1). Sjekk derfor grunnboken og eventuelle vedtekter før dere kaller inn til møte. Hva et veilag er og hvordan det fungerer, er forklart i eget spørsmål.
Kort oppsummert
- Fast parkering på en felles snuplass hindrer vending og er vanligvis ikke i tråd med det plassen er ment for.
- Hver eier kan bruke fellesarealet til det det er ment eller vanlig brukt til, men ingen kan ta en del av plassen til eget bruk uten enighet.
- Et flertall, altså mer enn halvparten av sameiet, kan vedta parkeringsforbud. Står det likt, avgjøres saken ved loddtrekning.
- Varig misbruk til tross for advarsler kan gi erstatning, og jordskifteretten kan gi regler for sambruk.
- Eies plassen av et veilag eller ligger på annens grunn, avgjør rettigheten og vedtektene.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.