§ 55. Veglag: organisering og myndighet på privat veg
- De som har vedlikeholdsplikt for en privat veg, utgjør et veglag som treffer avgjørelser med flertall.
- Hvert medlem har som utgangspunkt én stemme, men større plikt gir flere stemmer.
- Laget fastsetter driftstilskudd, fører tilsyn og kan la arbeid utføres på den ansvarliges regning.
- Reglene gjelder også når vegen drives av et sameie eller samvirkeforetak.
§ 55
- setje av pengar til eit fond for tiltak til utbetringar,
- ta opp lån,
- fremje søknad om rett til å krevje bompengar,
- gi vilkårsbunden vegrett til nye brukarar og trekkje slik bruksrett tilbake,
- gjere avtale med eigarane til veggrunnen,
- fremje krav om oreigning,
- treffe avgjerd om fartshinder og annan trafikkregulering og om parkering,
- inngå kontrakt om bygging, utbetring og vedlikehald av vegen.
Paragrafen setter opp organiseringen av vegfellesskapet på en privat veg. De som har vedlikeholdsplikt etter § 54, utgjør et veglag. Laget skal møtes en gang i året eller når det trengs. Det treffer avgjørelser med flertall og står for den daglige driften.
Utgangspunktet er at hvert medlem har én stemme. Den som har større plikt enn andre, får tilsvarende flere stemmer. Blir laget ikke enig om fordelingen av stemmene, skal veglaget legge saken frem for jordskifteretten, som har det endelige ordet etter § 54 tredje ledd. Eksempel: Et medlem bruker vegen mye mer enn de andre og har derfor fått større plikt. Da får medlemmet tilsvarende flere stemmer i laget.
Veglaget kan velge et styre for den daglige driften og vedta vedtekter (interne regler). Ut fra fordelingen etter § 54 fastsetter laget det årlige driftstilskuddet fra hver enkelt. Det kan også fastsette vederlag for bruksrett til en veg som allerede ligger der, og har tilsyn med at pliktene oppfylles. Oppfyller noen ikke sin del, kan veglaget vedta at arbeidet gjøres på den ansvarliges regning.
Veglaget har i tillegg brede fullmakter, blant annet til å regulere parkering og fartshindre og til å gi nye brukere en vegrett med vilkår. Reglene om den enkeltes rettigheter og plikter gjelder også når vegen drives av et sameie eller et samvirkeforetak, eller er organisert på annen måte.
Paragrafen bygger på § 54, som fordeler vedlikeholdsplikten etter bruk. Ved uenighet om fordelingen av plikten er jordskifteretten avgjørende instans, og etter fem år kan veglaget eller de interesserte kreve ny avgjørelse. Krav om ny avgjørelse etter et vedtak i veglaget må fremmes innen tre måneder. Paragraf 53 gir jordskifteretten myndighet til å gjøre inngrep for private veger, og § 56 sier at bompenger på privat veg bare kan kreves med samtykke fra kommunen, som også fastsetter størrelsen.