Naboen har bygget carport som tar halve innkjørselen – hva nå?
Du kan som utgangspunkt kreve at carporten fjernes eller flyttes hvis naboen har bygget den uten samtykke på grunn dere eier sammen. Hver sameier har rett til å bruke fellesarealet til det det er ment for, og ingen kan på egen hånd ta en del av det til eget bruk (sameigelova § 3 og § 4). Ligger innkjørselen på naboens grunn med veirett for deg, avgjør rettens innhold og servituttlova § 2 om ulempen er urimelig. Reager skriftlig og tidlig, for lang tid med uimotsagt bruk kan svekke rettigheter (hevdslova § 9).
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Først: hvem eier innkjørselen?
Svaret på hva du kan kreve, avhenger av hvordan innkjørselen er eid. Det er tre vanlige varianter. Dere kan eie den sammen i sameie. Den kan ligge på naboens tomt, med veirett for deg. Eller den kan ligge på din tomt, med veirett for naboen. Sjekk grunnboken, skjøtene og eventuelle tinglyste erklæringer om vei. Ofte står det der.
Er det uklart, er det en grunn til å få eiendomsopplysningene i orden før du krever noe. Uten dem kan kravet ditt bygge på feil premiss.
Carport på grunn dere eier sammen
Eier dere innkjørselen sammen, gjelder sameigelova. Hver eier har rett til å bruke den til det den er ment eller vanlig brukt til, og til annet som passer med tiden og forholdene (§ 3). En innkjørsel er ment for ferdsel og parkering. En carport som tar halve bredden, er mer enn bruk. Den legger beslag på en del av arealet.
Et flertall kan vedta regler for styring og utnytting i samsvar med det arealet er ment for, men et vedtak kan ikke gå ut på å gjøre tingen om til noe annet, og det kan ikke ta bort det en eier trenger for å bruke arealet slik det er ment eller vanlig brukt (sameigelova § 4). En carport som stenger halve innkjørselen for deg, faller trolig utenfor selv et flertallsvedtak. Når naboen bygger uten noe vedtak, har han enda mindre støtte.
Loven har ikke en egen bestemmelse som sier at du kan kreve riving. Kravet bygger på at han har tatt i bruk fellesarealet uten rett, og det kan prøves for domstolene. Dom kan tvangsfullbyrdes.
Når innkjørselen er naboens grunn og du har veirett
Har du en veirett over naboens tomt, kan han i utgangspunktet bygge på sin egen grunn. Han må ikke bruke rådigheten slik at det er til urimelig eller unødvendig skade eller ulempe for deg (servituttlova § 2). En carport som stenger veiretten din, eller gjør den vanskelig å bruke, kan komme i strid med det.
Hvilken plass veiretten gir deg, avhenger av dokumentet, avtalen eller hvordan retten har vært brukt. Er bredden fastsatt, er det den som gjelder. Er den ikke det, må det vurderes hva som er nødvendig. Kan dere ikke bli enige, kan jordskifteretten avgjøre om veiretten er til og fastlegge den nærmere, eller la bruken flyttes (veglova § 53). Etter servituttlova § 5 kan en part også kreve at bruken flyttes hvis det ikke er noen tungtveiende grunn mot, den nye løsningen er minst like god og den som krever det, betaler selv. Naboen kan da tilby deg en annen plassering i stedet for at du krever riving.
Kommunen og byggetillatelsen
At kommunen har godkjent carporten, eller at den er unntatt fra søknadsplikt, avgjør ikke hvem som har rett til grunnen. En byggetillatelse gir ikke naboen rett til å bruke andres areal. Er carporten bygget uten tillatelse som kreves, kan du melde fra til kommunen, men det erstatter ikke kravet ditt som medeier eller rettshaver.
Slik går du frem
Dokumenter først. Ta bilder, mål hvor bred innkjørselen er før og etter, og skriv ned når carporten ble satt opp. Skriv deretter til naboen, beskriv hva du krever (fjerning eller flytting), og sett en rimelig frist. Foreslå mekling hvis tonen er hard. Det kan også hjelpe å vise til skriftlig dokumentasjon på hvem som eier hva.
Hjelper ikke det, kan saken gå til jordskifteretten, som kan gi eller endre regler for sambruk mellom eiendommer (jordskiftelova § 3-8), eller til domstolene. Ikke vent for lenge. Hevdslova § 9 sier at en særlig rett, for eksempel en veirett, faller bort i den mon tingen blir brukt i strid med den (mothevd). Hevdstiden er normalt 20 år, og flere vilkår må være oppfylt, så et par år er ikke farlig. Likevel blir bevisene dårligere jo lengre tid som går.
innkjørselen mellom nr. 7 og nr. 9
Elin Haugland og Stian Moen eier en felles innkjørsel på 5,2 meter mellom eiendommene sine, med halvparten hver i sameie. Stian setter opp en carport på 2,8 meter langs sin side av innkjørselen. Igjen står 2,4 meter. Varebilen til Elin er 2,1 meter bred og trenger mer enn dette for å komme inn og ut.
Elin dokumenterer med bilder og mål og skriver til Stian med en frist på fire uker. Stian svarer at han har bygget på «sin halvdel». Innkjørselen er imidlertid ikke delt i to eiendommer. De eier den sammen, og ingen av dem kan ta en del av den til eget bruk uten at den andre samtykker. Ender de i retten, vil hun kunne kreve at carporten fjernes eller flyttes. De kan også prøve en løsning der innkjørselen deles etter avtale, med en tinglyst grense som begge kan leve med.
Kort oppsummert
- Bygging av en carport som tar halve innkjørselen krever samtykke fra de andre når dere eier innkjørselen sammen.
- Et flertall kan ikke vedta noe som tar bort det en eier trenger for å bruke arealet, og kan ikke gjøre det om til noe annet.
- Har du veirett over naboens tomt, setter servituttlova § 2 grenser for hva han kan bygge.
- Byggetillatelse fra kommunen gir ikke rett til å bygge på andres grunn.
- Dokumenter og krev rettet skriftlig tidlig, og bruk jordskifteretten eller domstolene hvis dere ikke blir enige.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.