§ 53. Jordskifteretten og private veger: inngrep og vegrett

Veglova·LOV-1963-06-21-23

Kort oppsummert

Jordskifteretten kan vedta inngrep for privat veg mot vederlag hvis det klart er mer til nytte enn skade.
Den kan også gi rett til å bruke en eksisterende veg og avklare eller flytte vegretten.
Ved bruksrett med årlig vederlag kan partene etter fem år kreve ny behandling.
Sammen med §§ 54 til 56 utgjør paragrafen reglene for private veger.

Lovteksten ordrett

§ 53

Jordskifteretten kan gjere vedtak om eigedomsinngrep til bygging, utbetring, vedlikehald og drift av privat veg, her òg gangstig, kløvveg og liknande, mot vederlag til den det råkar, dersom det må reknast for klårt at inngrepet vil vere meir til gagn enn skade. På same måte og vilkår kan jordskifteretten òg gi rett til å bruke veg som alt ligg der. Kvar av partane i slik sak kan krevje avgjort om vegretten alt er til, at han vert nærare fastlagt, eller å få bruken flytt.

Slikt eigedomsinngrep kan òg gjelde grunn og rettar til bate for ein som lyt tåle eigedomsinngrep etter første ledd eller for tredjemann, så framt skaden og ulempene då alt i alt vert monaleg mindre.

Jordskifteretten tar avgjerd om kva inngrepet skal gå ut på, kor langt det skal gå, og kva for vilkår som i tilfelle skal settast for inngrepet. Jordskifteretten kan fastsette at vederlag for bruksrett til veg som alt ligg der, skal omfatte ein forholdsmessig part av utgiftene til anlegg og vedlikehald av vegen. Sak for jordskifterett til fastsetting av slikt vederlag kan krevjast av båe partane.

I det mon eigedomsinngrepet gjeld bruksrett eller annan særleg rett, og det er fastsett årleg vederlag, kan partane etter fem år krevje ny behandling av vederlaget, korleis inngrepet skal vere og kor langt det skal gå og andre vilkår for jordskifteretten. Under dei same føresetnader kan eigar eller brukar av den tenande eigedomen også krevje at jordskifteretten avgjer om inngrepet i det heile skal stå ved lag.

Kilde: Lovdata — Veglova § 53

Hva betyr dette?

Paragrafen gir jordskifteretten (en egen domstol for saker om fast eiendom) myndighet til å gjøre inngrep i andres eiendom for å bygge, utbedre, vedlikeholde eller drive en privat veg. Det gjelder også gangstier, kløvveger og liknende. Den det rammer, får vederlag. Vilkåret er at det klart må regnes som mer til nytte enn skade.

Jordskifteretten kan på samme måte og med samme vilkår gi rett til å bruke en veg som allerede finnes. Hver av partene kan kreve at retten avgjør om en vegrett finnes fra før, at den fastlegges nærmere eller at bruken flyttes. Det er dermed en vei til å få avklart uklare vegrettigheter, ikke bare til å skaffe nye.

Inngrepet kan også omfatte grunn og rettigheter til fordel for den som må tåle inngrepet eller for tredjemann, når skade og ulemper til sammen blir vesentlig mindre. Jordskifteretten bestemmer hva inngrepet går ut på, hvor langt det rekker og hvilke vilkår som settes. For en eksisterende veg kan vederlaget omfatte en forholdsmessig andel av det anlegg og vedlikehold har kostet. Begge parter kan kreve at saken tas opp.

Gjelder inngrepet en bruksrett eller annen særskilt rett med årlig vederlag, kan begge parter etter fem år få ny behandling av vederlaget, omfanget og vilkårene. Eieren eller brukeren av den tjenende eiendommen (eiendommen som må tåle retten) kan i tillegg kreve at jordskifteretten avgjør om inngrepet i det hele tatt skal bestå. Eksempel: En grunneier har måttet tåle at naboen bruker en veg over hans grunn mot årlig vederlag. Etter fem år kan begge kreve at vederlaget og vilkårene behandles på nytt, og grunneieren kan kreve at det avgjøres om retten skal bestå.

Paragrafen handler om å skaffe eller avklare vegrett, mens §§ 54 til 56 regulerer driften av private veger. Når flere eiendommer bruker en privat veg som felles adkomst, fordeler § 54 vedlikeholdsplikten etter hvor mye hver bruker vegen. De som har plikt etter § 54, danner et veglag etter § 55. Laget treffer flertallsavgjørelser og står for den daglige driften. Etter § 56 kan bompenger for ferdsel på privat veg bare kreves med samtykke fra kommunen, som også fastsetter avgiften.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i veglova →