Nabo med psykiske problemer: hva styret kan og ikke kan gjøre
Styret kan reagere på oppførsel som bryter ordensreglene eller plager andre, uavhengig av om naboen har en psykisk lidelse. Det bør ikke diskutere naboens helse med andre beboere, og helseopplysninger er særlig beskyttet etter personvernreglene. Er du bekymret for naboen, kan du eller styret kontakte kommunens helse- og omsorgstjeneste, og ved akutt fare ringer du 112. Styret kan ikke kreve behandling, og det er ikke en grunn i seg selv til å kreve at noen flytter.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Skillet mellom atferd og diagnose
Når en nabo med psykiske problemer lager bråk, banker på dørene om natten eller etterlater søppel i oppgangen, er det atferden som er saken. Styret trenger ikke vite noe om diagnose, og det er ikke relevant for om en regel er brutt.
Borettslagsloven § 5-11 gjelder alle andelseiere: bruken av boligen må ikke på urimelig eller unødvendig vis være til skade eller ulempe for andre. Styret skal følge opp brudd på ordensreglene på samme måte uansett hvem som bryter dem, jf. § 8-8. Det betyr at styret ikke kan la være å reagere bare fordi naboen er syk. Det betyr også at styret ikke kan reagere strengere fordi han er det.
Å vise forståelse er likevel ikke det samme som å godta alt. Er bråket av en slik art at det går ut over andre, har styret fortsatt plikt til å ta det opp.
Hva styret kan gjøre
Styret kan sende en vennlig men tydelig skriftlig henvendelse. Den beskriver hva som er observert og hvilke regler det gjelder, uten å nevne helse. Styret kan be om et møte, gjerne med en pårørende eller en fra hjelpetjenesten til stede, hvis naboen selv ønsker det.
Gjentas problemene, kan styret sende en skriftlig advarsel. Ved vesentlig mislighold etter advarsel kan laget pålegge salg, og ved alvorlig plage eller fare for andre kan det kreve fravikelse etter § 5-23. Dette er tunge midler som sjelden er riktig første skritt overfor en som er syk. Det er mer vanlig å først forsøke dialog og få kommunen involvert.
Ved vurdering av om terskelen er nådd, teller atferden og konsekvensene for andre: trusler, brannfare, gjentatt skade på felles verdier eller sterk nattestøy. En diagnose kan ikke alene gjøre en person til «en plage», men den fritar heller ikke for ansvar når atferden rammer andre.
Hva styret ikke kan eller bør gjøre
Styret kan ikke tvinge noen til behandling eller kontrollere helsen til en andelseier. Det kan heller ikke spørre naboens lege eller hente opplysninger om helsen hans.
Styret bør ikke fortelle andre beboere at naboen er syk, og ikke nevne diagnoser i brev, på møter eller i protokoller. Helseopplysninger er etter personvernreglene en sær kategori av opplysninger som krever ekstra aktsomhet. I borettslag har tillitsvalgte og forretningsfører dessuten taushetsplikt om personlige forhold (borettslagsloven § 13-1). Gjelder klagen oppførsel, skriver styret om oppførsel, ikke om helse.
Du som nabo bør også tenke over dette. En melding til styret om at «han er gal» eller at «han burde vært innlagt», gir lite å jobbe med og kan ramme naboen urettferdig. Skriv i stedet hva du har sett eller hørt.
Når bekymringen er for naboen selv
Noen ganger er det ikke bråket som bekymrer, men at naboen virker dårlig. Han kan ha latt posten bli liggende, glemt å lukke vinduer eller virket forvirret.
Da kan du eller styret ta kontakt med kommunens helse- og omsorgstjeneste. Kommunen har ansvar for helse- og omsorgstjenester til innbyggerne, og dit kan du melde bekymring. Kjenner du pårørende, kan du ta kontakt med dem på en varsom måte.
Er det akutt fare for liv og helse, ring 113 for ambulanse eller 112 for politi. Brann eller røyk er 110. Ikke prøv å håndtere en akutt situasjon alene.
Hva du kan gjøre som nabo
Du trenger ikke å ta ansvar for naboens helse, men du kan opptre med forståelse. Hils, vis at du ser ham, og snakk rolig hvis han virker preget. Du kan fortelle styret hva du har merket, så sant du beskriver det du faktisk har sett eller hørt.
Opplever du trusler eller føler deg utrygg, gjelder andre regler. Da skal du ikke ta saken alene. Meld til styret og kontakt politiet om nødvendig, uansett hva som ligger bak atferden. Se også hva du kan gjøre når naboen plager deg.
Vigdis og naboen Leif
Vigdis bor i et borettslag og hører banking i veggen og skriking hver natt fra Leif, som bor ved siden av. Hun har sett at han er veldig tynn og slitt og tror han har det vondt.
Hun skriver til styret og beskriver hvilke netter hun har hørt lyd, uten å nevne helse. Styrelederen, Marit, besøker Leif sammen med en nabo han kjenner fra før. Leif forteller at han har vært i behandling, men har sluttet med medisinene. Marit tar kontakt med kommunens helse- og omsorgstjeneste på hans vegne, med hans samtykke, og de ordner en oppfølging.
Styret nevner aldri Leifs helse i noe skriv til de andre beboerne. Hadde ikke dette løst saken, kunne styret gått videre med skriftlig advarsel, men først etter å ha prøvd dialog og hjelp.
Kort oppsummert
- Styret kan reagere på atferd som bryter ordensreglene, uavhengig av om naboen har en psykisk lidelse.
- Styret bør ikke dele eller diskutere helseopplysninger med andre beboere.
- Skriv om oppførselen du har sett, ikke om diagnoser.
- Er du bekymret for naboen, kan du eller styret kontakte kommunens helse- og omsorgstjeneste, og ved akutt fare ringer du 113 eller 112.
- Fravikelse og pålegg om salg er tunge midler for alvorlig plage eller fare, og kommer først etter dialog og advarsel.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.