Muggen i leiligheten kommer fra kuldebro i ytterveggen. Hvem fikser det?
Ytterveggen er en del av bygningen, og laget eller sameiet har ansvaret for å holde den forsvarlig ved like. Kommer muggen fra en kuldebro i veggen, er det derfor normalt laget eller sameiet som må undersøke og utbedre årsaken. Du må holde boligen rimelig oppvarmet og luftet, og rengjøre muggen på innvendige flater. Skyldes fuktproblemet i hovedsak hvordan boligen brukes, kan ansvaret bli et annet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva en kuldebro er, og hvorfor den gir mugg
En kuldebro er et sted i en vegg der kulden slipper lettere gjennom enn ellers, for eksempel rundt en betongbjelke, et vindu eller et hjørne med mangelfull isolasjon. Overflaten innenfor blir kald. Når fuktig inneluft treffer den, kan det dannes kondens, og fuktige flater får lett muggvekst.
Muggflekker i hjørner, bak skap og langs gulv ved yttervegg er typiske tegn. Det er sjelden bare synd for malingen. Fukt i konstruksjonen kan over tid gi skader, og muggsporer kan gi helseplager.
Hvem har ansvaret for ytterveggen
I et borettslag skal laget etter § 5-17 første ledd holde bygningene i forsvarlig stand, så langt plikten ikke ligger på andelseierne. Andelseieren skal etter § 5-12 vedlikeholde blant annet vinduer, rør, inventar og innvendige flater. Men loven sier uttrykkelig at andelseierens plikt ikke omfatter reparasjon eller utskifting av tak, bjelkelag og bærende veggkonstruksjoner. Ytterveggens konstruksjon og isolering faller utenfor din plikt.
I et sameie sier eierseksjonsloven § 33 at sameiet skal holde utvendige og innvendige fellesarealer, inkludert bygningen, forsvarlig ved like. Seksjonseierens plikt etter § 32 gjelder bruksenheten og går ikke lenger enn at skader på fellesarealene og andre enheter forebygges.
Vedtektene kan flytte vedlikeholdsplikten, så les dem. Lag og sameier har ofte egne bestemmelser om vindu, dører og balkonger, men sjelden om selve veggen.
Hva du selv må gjøre
Loven har ikke en egen regel om lufting og oppvarming. Men andelseieren skal etter § 5-11 fare pent med boligen, og brukeren i et sameie har tilsvarende hensyn å ta. Fra dette følger at du må bruke boligen normalt: holde varme, vedlikeholde ventilasjonen, lufte, og ikke tørke store mengder tøy inne uten avtrekk.
Det er også ditt ansvar å rengjøre mugg på overflater som du vedlikeholder, som maling og tapet. Husk at rengjøring ikke løser årsaken. Kommer muggen tilbake på samme sted selv om du lufter, er det et tegn på at noe er galt med veggen.
Der årsaken er blandet, for eksempel en liten kuldebro og en bolig med lite luftsirkulasjon, er det ofte en teknisk vurdering som avgjør. En uavhengig fuktrapport kan klargjøre det.
soverommet til Hilde
Hilde bor i en toromsleilighet i tredje etasje i et borettslag fra 1970-tallet. Hver vinter kommer det svart mugg i hjørnet bak sengen, mot nordveggen. Hun lufter hver dag og holder 20 grader. Hun melder skriftlig til styret og legger ved bilder fra tre vintre.
Styret får en byggrådgiver til å måle. Rapporten viser overflatetemperatur på 9 grader i hjørnet, og at isolasjonen mangler bak en betongkant. Laget isolerer veggen innvendig fra utsiden for 68 000 kroner, som føres som felleskostnad.
Hilde maler om, og muggen kommer ikke tilbake. Hadde målingen vist at fuktigheten i rommet var høy fordi hun tørket tøy der hver dag og ikke luftet, ville styret hatt grunn til å si at problemet ikke skyldtes bygningen.
Erstatning og krav mot laget
Kommer laget ikke med utbedring, kan du etter § 5-18 kreve erstatning for tap som følge av at laget ikke oppfyller plikten sin etter § 5-17. For såkalt indirekte tap, som at du må flytte ut i en periode, kan du bare kreve erstatning hvis det skyldes feil eller forsømmelse på lagets side. Nødvendig innlosjering er likevel unntatt fra de indirekte tapene.
Skal du kreve noe, må du kunne vise at problemet er meldt, hva det har kostet deg, og at du har gjort det du kan for å begrense skaden. Se også hva hjem- eller innboforsikringen dekker.
Hvordan du får kuldebroen dokumentert
For at styret skal ta saken på alvor, hjelper det med målinger. En byggrådgiver kan bruke varmekamera og måle overflatetemperatur og luftfuktighet. Resultatet viser om kulden kommer fra veggen eller om det er mye fuktighet i rommet. Rapporten bør beskrive hva som ble målt, hvor og under hvilke forhold, for eksempel hvor kaldt det var ute.
Hvem som skal betale for undersøkelsen, er ikke avgjort på forhånd. Be styret ta den, siden det er lagets bygning som skal vurderes. Gjør du det selv, ta vare på kvitteringen og krev den dekket hvis rapporten viser at årsaken ligger i veggen.
Er hele fasaden eller flere leiligheter berørt, kan tiltaket bli stort og gå til generalforsamlingen. Utbedring av en konkret kuldebro kan derimot være en vanlig vedlikeholdssak som styret kan ordne alene. Følg gjerne opp med en tidsplan, slik at du vet når arbeidet kommer.
Kort oppsummert
- Ytterveggen med isolasjon er en del av bygningen, og laget eller sameiet må utbedre årsaken til mugg fra en kuldebro.
- Du skal bruke boligen normalt, med varme og lufting, og rengjøre mugg på innvendige flater.
- Er årsaken blandet, kan en fuktrapport vise hva som skyldes bygningen.
- Mugg fra kuldebro i ytterveggen er først og fremst lagets eller sameiets sak, men du må melde skriftlig og dokumentere.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.