Mor protesterer mot at fremtidsfullmakten tas i bruk: hva nå?
Morens protest stanser ikke fremtidsfullmakten automatisk. Fullmakten gjelder når hun er i en tilstand som nevnt i loven, altså ikke lenger kan ivareta sine interesser på grunn av for eksempel demens eller alvorlig svekket helbred. Forstår hun fortsatt hva fullmakten betyr, kan hun selv tilbakekalle den. Fullmektigen må uansett si fra til henne og de nærmeste, og statsforvalteren kan stadfeste at fullmakten er i kraft.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem avgjør at fullmakten er i kraft
Etter vergemålsloven § 83 trer en fremtidsfullmakt i kraft når fullmaktsgiveren er i en tilstand som nevnt i § 78. Det vil si at hun på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser på de områdene fullmakten dekker. Det er fullmektigen som tar stilling til om vilkåret er oppfylt. Han skal snarest mulig underrette fullmaktsgiveren og hennes ektefelle eller samboer om at fullmakten er i kraft og om innholdet. Har hun ingen av dem, skal andre nære slektninger få beskjed.
Fullmakten trer altså ikke i kraft fordi mor sier ja, og den stopper ikke fordi hun sier nei. Det som teller, er om tilstanden er der.
Hva en protest betyr, avhengig av situasjonen
Det er to ulike situasjoner, og de gir ulikt svar.
Den første er at mor fortsatt forstår hva en fremtidsfullmakt betyr. Da har hun etter vergemålsloven § 89 rett til å tilbakekalle den. Det gjør hun ved å kreve fullmakten tilbake eller ved å få den ødelagt. Fullmektigen plikter å levere den. Har en tredjeperson, for eksempel banken, fått en særskilt erklæring om tilbakekallet, gjelder det også overfor banken. En protest betyr ikke i seg selv at hun klarer seg selv, for den kan også skyldes sykdommen. Men kan hun fortsatt ivareta sine interesser, er fullmakten ikke trådt i kraft.
Den andre er at mor ikke lenger kan forstå betydningen. Da kan hun heller ikke gyldig tilbakekalle fullmakten, og protesten hennes hindrer ikke fullmektigen i å handle. Men fullmektigen skal etter vergemålsloven § 85 høre henne før han tar avgjørelser, hvis det kan skje uten betydelige vanskeligheter. Er hun ikke i stand til å forstå sakens betydning, er det ikke nødvendig. Han skal likevel handle til hennes beste, og ikke bare gjøre det han selv mener er greit.
Stadfesting hos statsforvalteren
Fullmektigen kan be statsforvalteren om å stadfeste ikrafttredelsen, jf. vergemålsloven § 84. Det er frivillig, men banker og andre krever ofte en slik bekreftelse. Fullmektigen må legge frem fullmakten, bevis for at pårørende er varslet, og en legeerklæring om mors aktuelle helsetilstand. Legen kan gi erklæringen til fullmektigen uten hinder av taushetsplikt.
Statsforvalteren skal stadfeste hvis fullmakten er opprettet i samsvar med formkravene og mor er i en tilstand som nevnt i § 78. Stadfesting skal likevel ikke skje hvis det er klart at hun var under 18 år eller manglet forståelse da fullmakten ble laget, at vitnene ikke oppfylte kravene, eller at det er grunn til å anta at fullmektigen ikke er egnet. Familiens innsigelser er opplysninger statsforvalteren kan ta med i vurderingen.
Berit og datteren Mariam
Berit er 81 og har en fremtidsfullmakt som gjør datteren Mariam til fullmektig for økonomien. Berit har demens, og Mariam må betale husleie, strøm og andre regninger på rundt 14 000 kroner i måneden. Når Mariam forklarer at hun nå må bruke fullmakten, sier Berit: «Jeg trenger ingen hjelp, det er mine penger.»
Legen skriver en erklæring som sier at Berit ikke lenger kan overskue egen økonomi. Mariam varsler Berit og broren Ulrik. Hun sender saken til statsforvalteren sammen med fullmakten og erklæringen. Berits protest blir med i saken, men vurderingen hviler på legens skildring av hva hun faktisk mestrer.
Mariam fører samtidig en enkel oversikt over betalingene hun gjør, og forteller Berit hva hun har gjort, også når Berit glemmer det neste dag. Det er i tråd med plikten til å oppbevare dokumentasjon og høre fullmaktsgiveren.
Hadde legen i stedet konkludert med at Berit selv kan ta fornuftige avgjørelser om økonomien, ville fullmakten ikke vært trådt i kraft, og Berit kunne forlangt å få den tilbake.
Hva fullmektigen bør gjøre når mor sier nei
Det er ikke noe forbud mot å snakke med mor, snarere tvert imot. Fullmektigen bør forklare hva som skjer og hvorfor, og tilby å gjøre det i et tempo hun kan følge. Han bør vente med store og uopprettelige disposisjoner, som å selge bolig, til tilstanden er avklart og eventuelt stadfestet. Små og nødvendige oppgaver, som å betale regninger i tide, kan han ta på seg først.
Er han usikker på om tilstanden er nådd, kan han innhente legeerklæring. Det er den tryggeste måten å dokumentere at vilkåret er oppfylt, og den skal uansett til når han ber om stadfesting.
Hvis familien er uenig
Er Ulrik redd for at Mariam bruker fullmakten for tidlig eller galt, har han flere veier. Han kan melde fra til statsforvalteren. Statsforvalteren kan etter vergemålsloven § 90 kreve opplysninger fra fullmektigen og pålegge regnskap der det er nødvendig. Familiemedlemmer som nevnt i vergemålsloven § 91 kan dessuten begjære vergemål for Berit. Ved vurderingen legger statsforvalteren vekt på om fullmektigen ivaretar fullmaktsgiverens interesser som forutsatt i fullmakten. Mer om å stoppe misbruk finner du på siden om å stoppe misbruk av fremtidsfullmakt.
Kort oppsummert
- Når mor protesterer mot at fremtidsfullmakten tas i bruk, er det ikke protesten som avgjør, men om hun faktisk er i en tilstand der hun ikke kan ivareta sine interesser.
- Forstår hun betydningen, kan hun tilbakekalle fullmakten selv.
- Fullmektigen avgjør når fullmakten er i kraft, men må varsle mor og de nærmeste, og kan be statsforvalteren om stadfesting.
- Er familien uenig, kan de melde fra til statsforvalteren eller begjære vergemål.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.