Legeerklæringen som utløser fremtidsfullmakten: hva den må si

Egil klarer seg fint i femten minutter hos legen, men ikke hjemme

Egil er 84 år og bor alene siden kona døde for to år siden. Datteren hans har lagt merke til at han har sluttet å handle mat regelmessig, at kjøleskapet ofte står nesten tomt, og at han to ganger den siste måneden har glemt å skru av komfyren. Da hun ba fastlegen skrive en legeerklæring til støtte for fremtidsfullmakten Egil opprettet for fire år siden, svarte fastlegen at Egil virket klar og orientert under konsultasjonen, og at hun var usikker på om grunnlaget var godt nok. Datteren sitter igjen forvirret over hvordan hjemmesituasjonen kan være så alvorlig samtidig som faren fremstår upåfallende i et kort legebesøk.

Hva en «legeerklæring fremtidsfullmakt» faktisk må vise

Poenget med legeerklæringen er ikke bare å bekrefte en diagnose, men å knytte diagnosen til en konkret vurdering av om personen kan ivareta egne interesser innenfor det fullmakten dekker, typisk økonomi og enkelte personlige forhold. En kort samtale på legekontoret fanger ikke alltid opp svikt som viser seg tydeligst i hverdagslige rutiner hjemme, som å huske å betale regninger eller slå av komfyren. Det er derfor viktig at legen får vite om de konkrete episodene familien har observert, ikke bare det generelle inntrykket fra et rolig møte på et kontor, slik at vurderingen bygger på et bredere grunnlag enn femten minutter i et undersøkelsesrom. Mange fastleger setter pris på å få en kort, skriftlig oversikt fra pårørende i forkant av timen, nettopp fordi den korte samtalen på kontoret sjelden fanger opp det som svikter når personen er alene hjemme uten noen som følger med.

Hvilken lege som bør skrive den

Fastlegen er det naturlige utgangspunktet, siden vedkommende som regel har fulgt pasienten over tid og har tilgang til journalen med tidligere observasjoner og eventuelle tester av hukommelse og funksjon. Har familien inntrykk av at fastlegen ikke har full oversikt over hverdagssituasjonen, kan det være nyttig å be om en lengre konsultasjon spesielt satt av til denne vurderingen, fremfor å ta det opp i forbifarten under en vanlig timeavtale om noe annet som opprinnelig var grunnen til besøket. I noen tilfeller kan også en geriatrisk vurdering fra spesialisthelsetjenesten være aktuelt som supplement, særlig der bildet er sammensatt eller usikkert, eller der familien og fastlegen rett og slett ser situasjonen ulikt etter ett enkelt møte. Har Egil vært innom sykehuset av andre grunner det siste året, kan også notater derfra være verdt å be fastlegen se på før hun konkluderer.

Hva Statsforvalteren ser etter ved stadfesting

Skal fullmakten senere stadfestes for å kunne brukes overfor banker og andre som krever det, vil Statsforvalteren se etter en legeerklæring som gir et tilstrekkelig konkret bilde av situasjonen, ikke bare en kort attest uten begrunnelse. Jo mer presist erklæringen beskriver hvordan svikten faktisk arter seg i dagliglivet, desto lettere blir den etterfølgende behandlingen av saken. En legeerklæring som kun sier at pasienten «er dement» uten å knytte dette til evnen til å ivareta egne interesser, gir et dårligere utgangspunkt enn en som beskriver konkrete konsekvenser av tilstanden i dagliglivet, som glemte regninger eller sviktende matlaging.

Hva du gjør når fastlegen nøler

Datteren til Egil bør samle en skriftlig oversikt over episodene hun har observert, gjerne med datoer og korte beskrivelser, og ta denne med til et eget møte med fastlegen der formålet er tydelig avtalt på forhånd, ikke som et sidetema i en annen konsultasjon. Blir fastlegen fortsatt i tvil, kan familien be om en ny vurdering ved en annen lege eller en henvisning til en hukommelsesklinikk for en grundigere utredning over lengre tid enn ett enkelt besøk gir rom for. Det er sjelden lurt å presse frem en erklæring en lege ikke står inne for, siden en svak eller upresis legeerklæring lettere kan bli utfordret senere, enten av banken, av Statsforvalteren eller av andre familiemedlemmer som er uenige i at fullmakten tas i bruk akkurat nå. Bedre da å bruke litt ekstra tid på å bygge et solid grunnlag med fremtidsfullmakten klar ved siden av, enn å måtte gjøre hele prosessen om igjen noen måneder senere fordi grunnlaget var for tynt første gang.

Kort oppsummert

• En legeerklæring til bruk for fremtidsfullmakt skal knytte helsetilstanden til evnen til å ivareta egne interesser, ikke bare stille en diagnose.
• Fastlegen er normalt riktig lege å spørre, siden vedkommende kjenner pasientens historie og hverdag over tid.
• Konkrete eksempler fra dagliglivet, som glemte regninger eller en komfyr som ikke ble slått av, styrker en «legeerklæring fremtidsfullmakt»-vurdering.
• Statsforvalteren ser etter en presis og begrunnet erklæring når fullmakten senere skal stadfestes.
• Nøler fastlegen, kan familien be om en ny vurdering hos en annen lege eller en henvisning til grundigere utredning.