På denne siden
På denne siden
Arv og skifte

Når trer fremtidsfullmakten i kraft – og hvem avgjør det?

4 min lesetid
Kort svar

En fremtidsfullmakt trer ikke i kraft på en bestemt dato, men den dagen fullmaktsgiveren ikke lenger kan ivareta egne interesser innenfor det fullmakten dekker. I praksis er det ofte fullmektigen selv som først vurderer at det tidspunktet er kommet, støttet av en legeerklæring som dokumenterer tilstanden. Denne «fremtidsfullmakt ikrafttredelse» er derfor noe fullmektigen langt på vei avgjør selv, ikke en dato noen andre setter, og nettopp det gjør at familier iblant er uenige om tidspunktet.

Halima mener faren trenger hjelp nå, broren mener det haster mindre

Halima sin far skrev en fremtidsfullmakt for tre år siden, med Halima som fullmektig og en avtale som dekker både bankkonto og bolig. Det siste halvåret har hun sett at han glemmer å betale husleien, ringer henne flere ganger daglig om samme sak, og har fått to purregebyrer han aldri har hatt før i sitt liv. Broren, som bor lenger unna og ser faren sjeldnere enn annenhver måned, mener faren fortsatt klarer seg fint og synes Halima overreagerer på det han kaller vanlig glemsomhet. Halima lurer på om hun kan begynne å bruke fullmakten nå, selv om broren er uenig, og hvem som egentlig har siste ord når familien ikke er samstemte om tidspunktet for å ta den i bruk.

«Fremtidsfullmakt ikrafttredelse» er en vurdering, ikke en dato

En fremtidsfullmakt inneholder ingen kalenderdato for når den begynner å gjelde, i motsetning til for eksempel en tidsbestemt kontrakt. Den trer i kraft når vilkårene fullmakten selv beskriver er oppfylt, typisk at fullmaktsgiveren på grunn av sykdom, svekket helbred eller lignende ikke lenger er i stand til å ivareta sine egne økonomiske og personlige interesser innenfor det området fullmakten dekker. Det er en glidende overgang i de fleste tilfeller, ikke et klart brudd fra en dag til den neste, og det er nettopp derfor «fremtidsfullmakt ikrafttredelse» kan oppleves som uklar for familier som Halimas, der noen ser endringen tydeligere enn andre fordi de har tettere kontakt i hverdagen.

Legeerklæringen er utgangspunktet, men fullmektigen tar første steg

I praksis er det som regel fullmektigen som først vurderer at tiden er kommet for å ta fullmakten i bruk, og som deretter sørger for å innhente en legeerklæring som bekrefter denne vurderingen. Legeerklæringen er tenkt som en uavhengig bekreftelse på at vilkårene faktisk er oppfylt, ikke bare fullmektigens egen oppfatning av hva som er nødvendig. Skal Halima begynne å bruke fullmakten overfor banken eller andre, bør hun derfor kontakte farens fastlege for å få en vurdering av hans nåværende situasjon, gjerne understøttet av konkrete eksempler som de to purregebyrene, før hun i det hele tatt varsler broren om at hun mener tiden er inne for å gå videre.

Varslingsplikt overfor faren og nærstående

Fullmektigen bør varsle fullmaktsgiveren selv om at fullmakten tas i bruk, i den grad han fortsatt kan forstå informasjonen som gis, og det er vanlig og fornuftig å også orientere nærstående familie om at man nå går inn i denne fasen av livet hans. Dette handler ikke bare om høflighet overfor de involverte. Åpenhet tidlig i prosessen gjør det lettere å unngå akkurat den typen mistillit som nå har oppstått mellom Halima og broren, der uenighet om tidspunktet lett kan utvikle seg til mistanke om at noe annet, som penger eller kontroll, ligger bak beslutningen om å ta fullmakten i bruk nå.

Når familien er uenige, og hva som kan reverseres

Er broren fortsatt uenig etter at legeerklæringen foreligger, kan han be om at fullmakten stadfestes hos Statsforvalteren, som da vil vurdere om vilkårene for ikrafttredelse faktisk er oppfylt ut fra dokumentasjonen som legges frem. Dette gir en uavhengig instans å forholde seg til når søsken ikke blir enige seg imellom, og det tar samtidig noe av belastningen bort fra Halima som ellers må stå alene i vurderingen. Skulle det senere vise seg at faren likevel klarer seg selv, for eksempel etter at en midlertidig tilstand som følge av sykdom eller medisinbytte bedres igjen, kan bruken av fullmakten i praksis reverseres ved at fullmektigen igjen lar faren styre egne saker selv. Fullmakten forsvinner ikke av den grunn, den legges bare til side igjen helt til vilkårene på nytt er oppfylt, akkurat slik den ble brukt forsiktig fra starten av. En sammenligning med vergemål viser for øvrig hvorfor familier som Halimas som regel er bedre stilt med en fullmakt enn uten, selv når de er uenige om detaljene rundt tidspunktet. I mellomtiden kan Halima med fordel skrive ned datoene for purregebyrene, telefonene og andre konkrete episoder som viser utviklingen, i stedet for å basere seg på en generell magefølelse når hun etter hvert snakker med fastlegen. En slik oversikt gjør det også lettere å forklare broren hva som faktisk har skjedd, uten at samtalen sporer av til en diskusjon om hvem som bryr seg mest om faren.

Kort oppsummert

  • En fremtidsfullmakt trer i kraft når vilkårene i fullmakten selv er oppfylt, ikke på en fast kalenderdato.
  • Det er som regel fullmektigen som først vurderer at tiden er inne, og som deretter innhenter en legeerklæring til støtte for det.
  • Fullmektigen bør varsle både fullmaktsgiveren og nærstående familie når fullmakten tas i bruk.
  • Uenighet i familien om «fremtidsfullmakt ikrafttredelse» kan løses ved å be Statsforvalteren stadfeste fullmakten.
  • Bruken av fullmakten kan reverseres dersom fullmaktsgiveren senere igjen klarer å ivareta egne interesser selv.
Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak