Mister førstavdødes barn arven hvis lengstlevende gifter seg igjen?
Nei, et nytt ekteskap tar ikke i seg selv arven fra førstavdødes barn. Har det gjensidige testamentet bestemt hva som skal skje etter lengstlevende, kan lengstlevende ikke fjerne førstavdødes arvinger fra det (arveloven § 61). Sitter hun i uskifte, faller den retten bort ved giftermål, og barna kan få arven sin. Den nye ektefellen får derimot egne arverettigheter etter loven, og de kan gjøre arven til førstavdødes barn mindre.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva skjer med førstavdødes barn når lengstlevende gifter seg igjen?
Et giftermål endrer ikke et testament. Det som står i det gjensidige testamentet om arven etter lengstlevende, gjelder like etter bryllupet som før. Men giftermålet endrer to andre ting: retten til uskifte, hvis lengstlevende sitter i det, og hvem som har arverett etter lengstlevende. Det er der førstavdødes barn kan komme dårligere ut.
Svaret avhenger derfor av tre forhold. Det første er om lengstlevende har overtatt arven etter testamentet eller sitter i uskifte. Det andre er hva testamentet sier om fordelingen etter hennes død. Det tredje er hva den nye ektefellen har krav på etter loven.
Barna har uansett en sikring fra første dødsfall. To tredeler av formuen etter den som døde er pliktdelsarv for livsarvingene, men aldri mer enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp per barn (§ 50 i arveloven). Det kan et testament ikke ta fra dem, og et giftermål etterpå endrer ikke det.
Hva testamentet binder lengstlevende til
Har det gjensidige testamentet bestemt hvordan formuen skal fordeles når begge er døde, kan lengstlevende bare endre det som gjelder hennes egne arvinger etter loven, eller dem hun selv har satt inn som arvinger (arveloven § 61 annet ledd). Det som er bestemt til fordel for førstavdødes barn, er hun bundet av. Hun kan ikke gifte seg og så skrive nytt testament som flytter arven fra dem.
Her gjelder det en forutsetning: testamentet må si noe om fordelingen etter lengstlevende. Gjør det ikke det, har førstavdødes barn ingen slik rett etter testamentet, utover pliktdelen de kunne kreve da forelderen døde. Loven har en reserveregel i § 62 om halvdeling, men den gjelder bare når paret ikke hadde barn. Der den gjelder, og testamentet ikke sier noe om fordelingen, faller halvdelingen bort hvis lengstlevende er gift på nytt eller har en samboer som arver etter loven. Har de barn, er det barnas rettigheter og teksten i testamentet som teller.
Sikrest er en setning i testamentet om at fordelingen gjelder selv om lengstlevende gifter seg igjen eller får samboer. Den kan ikke ta bort den nye ektefellens minstearv, som beskrives lenger ned, men den viser at dere har tenkt på saken og gjør det lettere å tolke testamentet senere.
Når lengstlevende sitter i uskifte
Noen velger uskifte i stedet for å ta arven etter testamentet. Retten til uskifte faller bort hvis lengstlevende gifter seg (arveloven § 27 første ledd). Boet må da skiftes, og førstavdødes barn får arven sin etter loven eller testamentet. Er barna særkullsbarn, kreves det uansett at de samtykker i uskifte (§ 15). Her er giftermålet altså en fordel for barna, siden de ikke lenger må vente.
Vil lengstlevende ikke gifte seg, men flytte sammen med en ny partner, gir loven barna en annen vei. En arving kan kreve skifte av uskifteformuen hvis lengstlevende har hatt samboer i minst to år, eller har, har hatt eller venter barn med samboeren (§ 27 annet ledd). Spørsmålet om uskifte etter nytt ekteskap har en egen artikkel i hva som skjer med uskifte ved nytt ekteskap.
Den nye ektefellens egen arverett
Det er her barna kan merke et nytt ekteskap. En ny ektefelle har arverett etter lengstlevende. Når hun har barn, er det en firedel av arven, men minst fire ganger folketrygdens grunnbeløp (§ 8). Med et grunnbeløp på 136 549 kroner (fra 1. mai 2026) er minstebeløpet 546 196 kroner.
Testamentet kan begrense den nye ektefellens arv bare hvis han har fått kunnskap om testamentet før lengstlevende dør. Selv da kan et beløp tilsvarende fire ganger grunnbeløpet, eller seks når det ikke er livsarvinger, ikke tas fra ham ved testament (arveloven § 10). Er ikke ektefellen orientert, kan han kreve den fulle firedelen.
Testamentet binder lengstlevende, men det setter ikke en ny ektefelle til side.
Aslak, Berit og Ivar
Aslak og Berit har et gjensidig testament. Aslak har sønnen Eirik fra før, og Berit har datteren Cecilie. Testamentet sier: «Den som lever lengst, arver alt. Etter lengstlevendes død deles formuen likt mellom Eirik og Cecilie.»
Aslak dør, og Berit overtar. Fire år senere gifter hun seg med Ivar. Hun forteller ham om testamentet. Da Berit dør, er formuen 4 millioner kroner. Hun kunne ikke endret testamentet slik at Cecilie fikk alt, for Eiriks andel er bundet av avtalen.
Ivar har rett til en arv på minst 546 196 kroner, og den kan ikke tas fra ham ved testament. Resten, om lag 3,45 millioner kroner, deles etter testamentet, så Eirik og Cecilie får omtrent 1,73 millioner kroner hver. Hadde Berit aldri sagt noe til Ivar om testamentet, kunne han krevd en firedel av formuen, altså 1 million kroner. Da hadde Eirik og Cecilie fått 1,5 millioner hver.
Utregningen er forenklet. Den ser bort fra gjeld, gaver og eventuelle andre arvinger.
Kort oppsummert
- Førstavdødes barn mister ikke arven fordi lengstlevende gifter seg igjen. Hva testamentet sier om fordelingen etter lengstlevende, står fast (§ 61).
- Sitter lengstlevende i uskifte, faller retten til uskifte bort ved giftermål (§ 27), og boet må skiftes.
- Den nye ektefellen har egen arverett, med en minstearv på 4 grunnbeløp som ikke kan fratas ham ved testament (§ 10).
- Vil dere sikre barna, bør testamentet si hvor mye de skal ha, og at fordelingen gjelder selv om lengstlevende gifter seg igjen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.