Nytt ekteskap gjør at uskifte ikke kan fortsette
Arveloven § 27 sier at retten til uskifte faller bort hvis lengstlevende gifter seg. Da må uskifteboet skiftes.
Dette er ikke en vurderingsregel der retten først må avgjøre om ekteskapet er «rimelig» eller ikke. Det nye ekteskapet er nok.
Samboerskap kan gi arvingene rett til å kreve skifte
Lengstlevende mister ikke automatisk uskifte ved ethvert nytt forhold. Men en arving kan kreve skifte hvis lengstlevende har hatt samboer i minst to år, eller har, har hatt eller venter barn med samboeren, jf. § 27.
Dette gir arvingene en sikkerhetsventil når uskifteboet får en ny familiesituasjon rundt seg.
Misbruk av uskifteformuen kan få konsekvenser
Lengstlevende har vid råderett, men ikke ubegrenset. Etter arveloven § 28 kan en arving kreve skifte hvis lengstlevende rår over uskifteformuen på en så klanderverdig måte at den blir vesentlig redusert eller står i fare for å bli det.
Store gaver kan også angripes etter arveloven § 23, og arveoppgjør fra uskifteformuen har egne begrensninger i § 24.
❗ Vanlig feil: Lengstlevende kan bruke penger, men kan ikke behandle uskifteboet som om førstavdødes arvinger ikke lenger finnes.
Praktisk eksempel
Marit sitter i uskifte etter mannen Jon. Hun selger hytta og gir 900 000 kroner til sin nye partner, samtidig som uskifteformuen ellers er begrenset. Jons barn mener gaven tapper uskifteboet.
Da kan barna vurdere krav etter § 23 om gaver, eller krav om skifte etter § 28 hvis rådighetens karakter og virkningen på formuen er alvorlig nok.
Hva kan du gjøre nå?
- Sjekk om lengstlevende har giftet seg. Det er det klareste bortfallsgrunnlaget.
- Kartlegg nytt samboerskap. Varighet og felles barn betyr noe.
- Dokumenter disposisjoner. Dato, beløp, mottaker og konsekvens for boet.
- Vurder gave- eller skiftekrav. § 23 og § 28 har ulik funksjon.
- Ta opp saken tidlig. Jo mer uskifteformuen tømmes, desto vanskeligere blir praktisk oppgjør.