På denne siden
På denne siden
Bolig og leie

Kan jeg melde meg ut av sameiets fellesavtale for TV og internett?

4 min lesetid|eierseksjonsloven
Kort svarNEI

Nei, som hovedregel kan du ikke melde deg ut av en fellesavtale for tv og internett som sameiet har inngått som felleskostnad. Eierseksjonsloven har ingen regel som lar en seksjonseier reservere seg, og kostnaden fordeles som hovedregel etter sameiebrøken, også om du ikke bruker tjenesten. Sameiet er part i avtalen, ikke du. Vil du bli kvitt kostnaden, må årsmøtet endre eller si opp avtalen.

Bygger på§ 29§ 57§ 44eierseksjonsloven
Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Hvorfor du ikke kan reservere deg på egen hånd

Når sameiet har inngått en felles avtale om tv og internett, er det sameiet som har forpliktelsen overfor leverandøren. Kostnaden dekkes over felleskostnadene. Eierseksjonsloven § 29 sier at kostnader med eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet, er felleskostnader, og at de skal fordeles mellom seksjonseierne etter sameiebrøken.

Loven har ingen bestemmelse som lar en seksjonseier takke nei til sin del fordi hun eller han ikke bruker tjenesten. Den samme logikken gjelder for heis og snørydding. Du betaler for at tilbudet finnes, ikke for hvor mye du bruker det.

Det hjelper heller ikke at du har egen internettavtale fra før. Fellesavtalen er ikke et supplement til din avtale. Den er en utgift sameiet har, og utgiften fordeles etter sameiebrøken, på samme måte som andre felleskostnader.

En fellesavtale blir ofte billigere per seksjon fordi leverandøren gir pris etter antall boliger. Det er en av grunnene til at sameier tegner slike avtaler. Ulempen er at de som ikke trenger tjenesten, likevel er med på regningen. Loven løser ikke den uenigheten ved å gi en reservasjonsrett. Den overlater avgjørelsen til flertallet.

Når det kan være noe annet enn en felleskostnad

Det finnes et unntak i definisjonen. Felleskostnader er kostnader som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet. Hvis sameiet bare har formidlet en ordning der hver seksjonseier tegner sitt eget abonnement og får regning direkte fra leverandøren, er det i realiteten din egen avtale, ikke sameiets.

Slike ordninger kan se like ut utenfra. Spør styret om avtalen er inngått av sameiet, og om kostnaden kommer inn i felleskostnadene. Står utgiften i sameiets regnskap og er avtalen inngått i sameiets navn, er det en felleskostnad.

Fordelingen kan også være satt annerledes. Vedtektene kan fastsette en annen fordeling enn sameiebrøken hvis de seksjonseierne som berøres, uttrykkelig sier seg enige.

Slik kan du likevel få endret avtalen

Veien går gjennom årsmøtet. Du kan sende inn en sak til styret før fristen for å melde inn saker, slik at den kommer med i innkallingen. Forslaget kan være å si opp avtalen ved neste mulighet, å bytte til en rimeligere pakke, eller å la hver seksjonseier tegne egen avtale.

Årsmøtet kan bare ta beslutning i saker som står i innkallingen (§ 45). Vanlige beslutninger tas med flertall av de avgitte stemmene, med mindre loven eller vedtektene krever mer (§ 49). Hva som trengs for akkurat dette forslaget, avhenger av hva avtalen innebærer. En ren oppsigelse av en leveranseavtale er vanlig forvaltning. Må det bygges nytt anlegg eller rives noe, kan det bli en endring som krever to tredjedeler.

Avtalen kan i tillegg ha en bindingstid, og leverandøren kan kreve oppgjør hvis den sies opp for tidlig. Det må styret lese i selve kontrakten.

Et forslag får større sjanse hvis det er konkret. Be styret om en oversikt over hva avtalen koster per år og når den kan sies opp. Regn ut hva det vil koste hver seksjonseier å velge selv, og legg tallene ved forslaget. Da kan årsmøtet sammenligne, og saken blir en vurdering av penger, ikke av hvem som har rett.

Eksempel

Hilde som allerede har fiber

Hilde eier en seksjon på 55 kvadratmeter i et sameie med 24 seksjoner. Hun har fiber fra en leverandør hun er fornøyd med. Så får hun vite at sameiet har tegnet en fellesavtale for tv og internett, som koster 36 000 kroner i året. Seksjonen hennes har en sameiebrøk på 4 prosent, og hun skal betale 1 440 kroner i året via felleskostnadene.

Hilde skriver til styret og sier at hun melder seg ut. Styret svarer at hun ikke kan det, siden avtalen er sameiets. Hilde melder da inn en sak til årsmøtet om å la hver seksjonseier velge selv. Forslaget står i innkallingen. Et flertall av de avgitte stemmene vil ikke gå fra fellesavtalen fordi prisen per seksjon er lav, og saken faller. Hilde betaler fortsatt sin andel.

Hadde årsmøtet sagt opp avtalen, ville utgiften falt bort for alle når en eventuell bindingstid var over.

Hvis du har betalt mer enn din andel

Selv om du ikke kan melde deg ut, har du rett til å bli avregnet riktig. En seksjonseier som har betalt mer i felleskostnader enn det som følger av loven, har krav på å få tilbake det som er betalt for mye (§ 29 fjerde ledd). Det kan skje hvis sameiet har brukt feil brøk, eller hvis akontobeløpet ble satt for høyt.

Ber du styret om å gå gjennom beregningen, bør du be om det skriftlig og oppgi hvilke tall du mener er feil.

Kort oppsummert

  • Du kan som hovedregel ikke melde deg ut av sameiets fellesavtale for tv og internett.
  • Kostnaden er en felleskostnad som hovedregel fordeles etter sameiebrøken, også om du ikke bruker tjenesten.
  • Er avtalen i realiteten din egen, og ikke sameiets, er det en annen sak.
  • Vil du bli kvitt avtalen, må du melde inn en sak til årsmøtet.
  • Har du betalt mer enn din andel, kan du kreve overskytende tilbake.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak