Medeier dør: dette skjer med boligen dere eier sammen
Når en medeier dør, går andelen hans eller hennes til arvingene, som blir sameiere sammen med deg. Går andelen til ektefelle eller barn, har du som hovedregel ikke forkjøpsrett. Går den til andre arvinger, for eksempel søsken eller foreldre, har du forkjøpsrett etter sameigelova § 11 og må si fra skriftlig innen seks måneder. Du kan også kreve at sameiet oppløses (§ 15). Har dere en sameieavtale eller et testament som sier noe annet, gjelder det.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Andelen går til arvingene
En sameier eier sin andel av boligen, og andelen er en del av arven når han dør. Hvem som arver, følger av arveloven eller av et eventuelt testament. Etterlater han barn, arver de likt (arveloven § 4). Har han ikke barn, går arven til foreldrene eller deres livsarvinger, altså til søsken hvis foreldrene er døde (§ 5). Er han gift eller samboer med arverett, gjelder egne regler, og den gjenlevende ektefellen kan ha rett til å sitte i uskifte (arveloven § 14). En samboer arver ikke alltid. Les mer i arver samboeren automatisk.
Frem til arven er skiftet, eier dødsboet andelen. Deretter overtar arvingene, enten en eller flere. Du blir da sameier med dem, på samme vilkår som du hadde sammen med den som døde.
Når du har forkjøpsrett
Sameigelova § 11 gir medeierne forkjøpsrett når en part i sameiet skifter eier, og løysingsrettslova § 11 sier at arv utløser forkjøpsrett fra arvefallet. Forkjøpsretten gjelder altså også når andelen går over ved dødsfall.
Løysingsrettslova § 8 gjør unntak for ektefelle, livsarving, fosterbarn i samme stilling og noen som de siste to årene har hørt til samme husstand som den avdøde. Har du en medeier som etterlater seg barn, er forkjøpsretten dermed borte. Går andelen derimot til søsken, foreldre eller en venn etter testament, kan du kreve å overta den.
Slik går du frem: - Kravet skal være skriftlig. Er boet ikke overtatt av selvskiftende arvinger, sender du det til tingretten, ellers til arvingene eller deres representant (§ 13). - Fristen er seks måneder fra du fikk eller burde skaffet deg kunnskap om arven (§ 12). Et krav til den som har grunnbokshjemmel, bryter fristen. - Er det flere arvinger og retten bare kan gjøres gjeldende mot noen av dem, må det først være bindende avgjort på skiftet hvem som skal overta andelen (§ 11). - Prisen settes etter vanlig pris når andelen skifter eier ved arv (§ 19), ikke etter noe dere har avtalt tidligere.
Når du ikke har forkjøpsrett
Går andelen til ektefelle eller barn, blir de dine nye sameiere. De har samme rettigheter som den som døde. Etter sameigelova § 9 deles faste utgifter etter andelene, og de må betale sin del av felleskostnadene fra dødsfallet. Er andelen delt på flere arvinger, kan de bli uenige seg imellom, og da blir det vanskeligere å få avklart noe. Eier du halvparten og arvingene til sammen den andre halvparten, avgjøres en uenighet ved loddtrekning (§ 7).
Har dere lånt sammen i banken, gjelder låneavtalen også etter dødsfallet, og banken kan kreve oppgjør fra deg etter den. Les vilkårene så snart dødsfallet har skjedd.
Kreve oppløsning eller bli kjøpt ut
Du er ikke bundet til sameie med arvingene. Etter § 15 kan hver sameier med rimelig varsel kreve sameiet oppløst. Kan boligen ikke deles uten skade, selges den gjennom namsmyndighetene. En sameier har førerett til å få sitt bud godtatt under ellers like vilkår, så du kan bli boende ved å by selv. Arvingene har samme rett til å kreve oppløsning av sin side.
Ønsker du bare å kjøpe ut arvingene, kan du tilby dem en pris. Med flere arvinger som er uenige, blir det ofte tregt. Se hva dere kan gjøre når arvingene er uenige om boligsalg.
Slik kan dere forebygge
Eier dere sammen, kan dere skrive en sameieavtale som sier hva som skjer ved dødsfall. Den kan gi den andre rett til å kjøpe andelen til en pris satt av en takst, eller si at andelen ikke kan overdras til andre enn de nærmeste. Dere kan også lage hvert deres testament, der dere gir hverandre andelen. Et testament må være skriftlig, underskrevet og bevitnet av to vitner (arveloven § 42). Har den som lager testamentet barn, har de krav på pliktdelsarv (arveloven §§ 50 til 56), så andelen kan ikke gis bort helt uten at barnas krav tas hensyn til.
Nils og Lars' søster
Nils og vennen Lars kjøpte en leilighet i Tromsø sammen og eide halvparten hver. Leiligheten var verdt 3 600 000 kroner. Lars hadde ikke barn eller ektefelle, og foreldrene var døde. Søsteren Hilde var eneste arving.
Hilde stod ikke på listen i løysingsrettslova § 8, så Nils hadde forkjøpsrett. Han skrev til Hilde innen tre måneder og krevde å overta andelen. Prisen ble satt etter vanlig pris. Med en verdi på 3 600 000 kroner var halvparten 1 800 000 kroner før gjeld. Hilde ville helst beholde andelen, men Nils hadde lagt frem kravet i tide.
Hadde Lars hatt en voksen datter, Mia, hadde hun overtatt andelen uten at Nils kunne gjort forkjøpsrett gjeldende. Nils kunne da bare bli boende som sameier med Mia, kreve sameiet oppløst, eller by på leiligheten selv.
Kort oppsummert
- Når en medeier dør, går andelen til arvingene, som blir sameiere med deg.
- Går andelen til ektefelle, barn eller andre nærstående på listen i løysingsrettslova § 8, har du ikke forkjøpsrett.
- Går den til søsken, foreldre eller andre, kan du kreve å overta den innen seks måneder, til vanlig pris.
- Du kan kreve sameiet oppløst (§ 15), og arvingene kan gjøre det samme.
- Avtal rutiner ved dødsfall i sameieavtalen eller testament, så slipper du uønskede nye sameiere.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.