Må jeg opplyse om alt selskapet spør om ved tegning?
Ja, du plikter å svare riktig og fullstendig på alle spørsmål selskapet faktisk stiller ved tegning. Forsikringsavtaleloven § 4-1 slår fast at opplysningsplikten (plikten til å gi korrekte svar ved tegning) omfatter alle spørsmål på tegningsskjemaet, ikke bare de du selv oppfatter som viktige. Kryssjekker du et spørsmål om tidligere skader med «nei» fordi det virker ubetydelig for deg, mens svaret egentlig skulle vært «ja», er det likevel et brudd på opplysningsplikten etter loven.
Hva innebærer plikten til å svare riktig på selskapets spørsmål?
Plikten går ut på at hvert enkelt spørsmål på tegningsskjemaet skal besvares korrekt etter beste evne, ikke at du selv skal sile ut hva du synes er relevant. Stiller selskapet et konkret spørsmål, for eksempel om du har hatt skader de siste årene, skal svaret gjenspeile virkeligheten, selv om du personlig mener skaden var liten eller irrelevant for den nye forsikringen. Det er selskapet, ikke deg som forsikringstaker, som avgjør hvilken vekt opplysningen skal ha i risikovurderingen.
Må svaret være fullstendig, eller holder det å svare det som spørres?
Loven bruker uttrykket «riktige og fullstendige svar», noe som betyr at et teknisk sett korrekt, men ufullstendig svar, også kan være problematisk. Spør skjemaet om antall skader de siste tre årene, og du bare oppgir én av to skader fordi du «glemte» den mindre alvorlige, er ikke svaret fullstendig, selv om den skaden du faktisk nevnte var korrekt beskrevet. Fullstendighetskravet betyr at du ikke kan plukke ut deler av sannheten som passer deg best.
Hva om jeg er usikker på riktig svar, for eksempel årlig kjørelengde?
Mange spørsmål ved tegning av bilforsikring krever et anslag, ikke et eksakt tall du kan vite med sikkerhet på forhånd, slik som forventet årlig kjørelengde. I slike tilfeller bør du gi et realistisk og gjennomtenkt anslag basert på hvordan bilen faktisk brukes, i stedet for å oppgi et lavt tall for å få billigere premie. Vet du at kjøremønsteret trolig vil endre seg vesentlig i løpet av forsikringsåret, for eksempel på grunn av ny jobb med lengre arbeidsvei, er det bedre å oppjustere anslaget eller melde fra til selskapet i etterkant enn å la det opprinnelige, for lave tallet stå.
Hva skjer hvis jeg svarer feil på et konkret spørsmål?
Konsekvensene følger av forsikringsavtaleloven § 4-2. Var det feilaktige svaret svikaktig, altså gitt med hensikt om å lure selskapet, kan selskapet stå helt uten ansvar for krav som følger av det uriktige svaret. Var feilen uaktsom, for eksempel en glipp eller en for optimistisk vurdering uten forsøk på å lure selskapet, kan erstatningen i stedet settes ned. I tillegg kan selskapet i visse tilfeller si opp avtalen med et kort skriftlig varsel dersom feilopplysningen var av vesentlig betydning for risikovurderingen, jf. forsikringsavtaleloven § 4-3.
Ja, oppdager du selv at et svar på tegningsskjemaet var unøyaktig, for eksempel at oppgitt kjørelengde viste seg å være for lav etter at du fikk en ny arbeidsvei, bør du melde fra til selskapet så snart som mulig. Dette gir selskapet mulighet til å vurdere om premien eller vilkårene bør justeres ut fra det korrekte bildet, og det står i sterk kontrast til å la det opprinnelige feilsvaret stå urørt frem til en eventuell skade oppstår. En slik selvstendig retting kan også ha betydning for hvor klanderverdig en tidligere unøyaktighet fremstår, dersom situasjonen først skulle komme opp igjen senere.
Ja, jo mer presist et spørsmål er formulert, desto klarere blir også kravet til hvor nøyaktig svaret skal være. Spør skjemaet konkret om et bestemt tall, for eksempel forventet årlig kjørelengde i kilometer, forventes et gjennomtenkt og realistisk anslag, ikke et tilfeldig lavt tall valgt for å påvirke premien i din favør. Er spørsmålet derimot mer åpent formulert, kan det være noe større rom for skjønn i hvordan du besvarer det, men grunnkravet om riktighet og fullstendighet etter § 4-1 gjelder uansett formuleringen på spørsmålet.
Ja, selskapet står i utgangspunktet fritt til å stille spørsmål det selv mener er relevante for risikovurderingen, selv om enkelte spørsmål kan virke overraskende eller lite relevante sett fra ditt ståsted. Har du en oppfatning om at et spørsmål er malplassert eller unødvendig, endrer ikke dette din plikt til å svare riktig og fullstendig på det som faktisk blir spurt om. Er du i tvil om hvordan et spørsmål skal tolkes, er det bedre å ta direkte kontakt med selskapet for en avklaring før du svarer, enn å legge til grunn din egen tolkning og risikere at svaret senere vurderes som ufullstendig.
Kort oppsummert
- Forsikringsavtaleloven § 4-1 krever riktige og fullstendige svar på alle spørsmål ved tegning.
- Du kan ikke selv sile ut hvilke spørsmål du synes er viktige å svare korrekt på.
- Usikre anslag, som årlig kjørelengde, bør gis realistisk og oppdateres ved vesentlige endringer.
- Feil svar rammes av § 4-2, med ulikt utfall avhengig av om feilen var forsettlig eller uaktsom.
- Selskapet kan i tillegg si opp avtalen ved vesentlige feilopplysninger, jf. § 4-3.