Hva sier loven?

Angrerettloven § 1 sier at loven gjelder ved salg av varer og tjenester til forbruker når den næringsdrivende opptrer i næringsvirksomhet, og avtalen inngås ved fjernsalg eller salg utenom faste forretningslokaler.

En forbruker er etter § 5 en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Loven bygger altså på et forbruker-til-næringsdrivende-forhold.

Hvis både kjøper og selger er privatpersoner, er kjøpet normalt ikke omfattet av angrerettloven.

Hva hvis selgeren på markedsplassen egentlig driver næring?

Det avgjørende er ikke bare hvor varen er annonsert. Det avgjørende er om selgeren opptrer i næringsvirksomhet. En næringsdrivende kan selge gjennom en nettbasert markedsplass, en app eller en annonseplattform.

Hvis selgeren i realiteten driver butikk eller jevnlig selger varer som ledd i virksomhet, kan angrerettloven være relevant selv om salget skjer på en markedsplass. Da må de øvrige vilkårene også være oppfylt, blant annet at avtalen er fjernsalg eller salg utenom faste forretningslokaler.

Hvis selgeren bare selger sin brukte sykkel én gang som privatperson, har du normalt ikke angrerett etter angrerettloven.

Hva må markedsplassen opplyse om?

Angrerettloven § 9 a har særregler for nettbaserte markedsplasser. Før en fjernsalgsavtale inngås på en slik markedsplass, skal tilbyderen gi klare og forståelige opplysninger om blant annet om selgeren er næringsdrivende eller ikke, basert på selgerens erklæring til markedsplassen.

Markedsplassen skal også opplyse om at forbrukerrettigheter ikke kommer til anvendelse på avtalen dersom selgeren ikke er næringsdrivende.

Dette er viktig fordi mange kjøpere tror at alle kjøp gjennom en stor plattform gir samme rettigheter som kjøp i nettbutikk. Slik er det ikke.

Har jeg andre rettigheter selv om jeg ikke har angrerett?

Ja, du kan ha andre rettigheter. Men de bygger da ikke på angrerettloven. Ved private kjøp kan andre regler være relevante, for eksempel avtalen mellom partene og alminnelige kjøpsrettslige regler. Denne artikkelen handler bare om angrerett etter angrerettloven.

Det viktige skillet er at angrerett gir deg rett til å gå fra avtalen uten grunn innen fristen. Det er noe annet enn å klage fordi varen har en mangel.

Praktisk eksempel

Thomas kjøper en brukt mobiltelefon for 4 000 kr fra en privatperson på en markedsplass 3. mars. Selgeren er en vanlig privatperson som selger sin egen telefon. Thomas angrer dagen etter fordi han heller vil ha en nyere modell.

Da har Thomas normalt ikke angrerett etter angrerettloven. Han kan ikke kreve å gå fra kjøpet bare fordi han angrer.

Hvis selgeren derimot driver et enkeltpersonforetak som selger brukte telefoner fast, og salget skjer som del av næringsvirksomhet, kan vurderingen bli en annen.

Hva kan du gjøre nå?

Sjekk annonsen, selgerprofilen, kvittering, organisasjonsnummer, betalingsmottaker og meldingshistorikk. Se etter tegn på om selgeren er privatperson eller næringsdrivende.

Hvis du mener selgeren opptrådte som næringsdrivende, skriv til selgeren og forklar hvorfor. Vis til angrerettloven § 1 og be om at angreretten respekteres.

Hvis markedsplassen ikke tydelig opplyste om selgerens status, ta skjermbilder og klag til markedsplassen. Vis til opplysningsplikten i § 9 a.

Vanlige misforståelser

Det er feil at «kjøpt på nett» alltid betyr angrerett. Kjøper du fra en privatperson, gjelder normalt ikke angrerettloven.

Det er også feil at en markedsplass alltid er selgeren. Ofte formidler plattformen kontakt, mens avtalen inngås med en privatperson eller en ekstern næringsdrivende.