Hva sier loven?
Angrerettloven § 24 første ledd sier at selgeren skal tilbakeføre alle betalinger som er mottatt fra forbrukeren. Dette omfatter normalt også den opprinnelige leveringskostnaden.
Men loven sier også at hvis forbrukeren uttrykkelig har valgt en annen type levering enn standardleveringen selgeren tilbød, skal selgeren ikke betale tilleggskostnadene dette medførte.
Hva får du normalt tilbake?
Du får normalt tilbake kjøpesummen og kostnaden for standardlevering. Hvis du betalte 1 000 kroner for varen og 79 kroner i standardfrakt, er utgangspunktet at 1 079 kroner skal tilbakebetales.
Tilbakebetalingen skal skje uten unødig opphold og senest 14 dager fra selgeren fikk melding om at du bruker angreretten, jf. § 24 annet ledd. Ved varer kan selger likevel holde tilbake betalingen til varen er mottatt eller du har dokumentert at den er sendt tilbake, jf. § 24 tredje ledd.
Hva får du ikke nødvendigvis tilbake?
Du får ikke nødvendigvis tilbake ekstra beløp du betalte fordi du valgte en dyrere leveringsform.
Hvis standardfrakt kostet 79 kroner og du valgte ekspressfrakt til 199 kroner, kan selger nekte å refundere tilleggskostnaden på 120 kroner. Selger kan ikke bruke dette som grunn til å beholde hele fraktbeløpet hvis standardfrakt skulle vært refundert.
Hva med returfrakt?
Returfrakt reguleres av § 25 annet ledd. Der står det at du bare skal betale de direkte kostnadene ved å returnere varene. Selger må likevel dekke returfrakten hvis selger har påtatt seg å betale den, eller ikke har opplyst deg om at du skal betale returkostnadene.
Det betyr at du må skille mellom frakten du betalte for å få varen levert, og frakten for å sende varen tilbake.
Praktisk eksempel
Kari kjøper en jakke på nett 3. oktober for 1 500 kroner. Standardfrakt koster 69 kroner. Hun velger ikke noen dyrere levering. Jakken mottas 7. oktober, og Kari angrer 11. oktober.
Når hun angrer, skal nettbutikken som utgangspunkt refundere 1 569 kroner. Hvis nettbutikken har opplyst at Kari må betale returfrakt, kan hun måtte betale den direkte returkostnaden selv.
Hvis Kari i stedet hadde valgt ekspressfrakt til 189 kroner, kunne nettbutikken normalt holdt tilbake tilleggskostnaden på 120 kroner.
Hva kan du gjøre nå?
Se på ordrebekreftelsen og fraktvalgene. Finn ut hva standardleveringen kostet, og om du valgte en dyrere leveringsmåte.
Skriv til selgeren og be om spesifisering hvis frakten ikke refunderes. Be dem skille mellom standardfrakt, ekstra leveringskostnad og returfrakt.
Hvis du ikke fikk opplyst at du måtte betale returfrakt, vis til § 25 annet ledd og be selger dekke returkostnaden.
Vanlige misforståelser
Noen tror at selger aldri må refundere frakt. Det stemmer ikke. Opprinnelig standardlevering er en del av betalingen selger normalt skal tilbakeføre.
Andre tror at selger alltid må betale returfrakten. Det stemmer heller ikke. Utgangspunktet er at forbrukeren betaler direkte returkostnader, men selger må betale hvis de har påtatt seg dette eller ikke har opplyst at forbrukeren skal betale.