Må jeg betale hyttekostnader når jeg aldri bruker hytta?

Hva sameieloven sier om kostnadene

Kostnadsreglene står i sameieloven § 9. Loven skiller mellom tre grupper utgifter.

Den første gruppen er eiendomsskatter, avgifter, trygdekostnader og lignende faste eller nødvendige utgifter på hytta. De bærer sameierne seg imellom etter hvor stor part de har. Den andre gruppen er andre vanlige utgifter og ytelser, så langt alle eierne kan ha omtrent like stor nytte av dem. De deles også etter part. Den tredje gruppen er kostnader utenom dette, som utliknes på eierne etter nytte.

Det sentrale i første gruppe er at plikten ikke avhenger av bruk. Forsikringen koster det samme om hytta står tom i hele sommer. Kommunale avgifter for vann og avløp følger eiendommen. Eiendomsskatt, der kommunen har det, gjør det også. Derfor skylder du din andel selv om du aldri setter foten der.

Faste utgifter og utgifter etter nytte

Hva som hører hvor, er ikke alltid åpenbart. Slik er hovedlinjen.

• Faste og nødvendige utgifter, som forsikring, skatter, avgifter og nødvendig vedlikehold av tak, grunnmur og vann- og avløpsanlegg, deles etter andelene.
• Vanlige utgifter som alle tjener på, som snørydding av adkomsten eller slått av tomta, deles også etter andelene.
• Det som bare noen har glede av, som et badestamp, en ny brygge for en av båtene eller oppgradering av et soverom, fordeles etter nytte.
• Strøm kan fordeles etter forbruk hvis dere bruker hytta hver for dere, i stedet for å dele regningen likt. Loven sier ikke noe om akkurat det, så dere bør avtale det.

Husk at et flertallsvedtak ikke kan gå ut på urimelig kostnad (§ 4). Flertallet kan altså ikke pålegge deg å være med på kostbare utbedringer bare fordi de har flertall.

Ligger du ute med penger for nødvendig vedlikehold som hindrer skade eller ødeleggelse, har du krav på å få nødvendige utlegg tilbake, og du kan regne deg en rimelig lønn for arbeidet (§ 8). Du skal helst rådføre deg med de andre først, hvis det kan gjøres uten forsinkelse og særlig kostnad.

Hva du kan gjøre hvis du ikke vil betale

Du kan ikke velge deg bort fra de faste utgiftene mens du fortsatt er eier. Men du har flere veier.

1. Forhandle. Foreslå en avtale der du betaler mindre for tiltak du ikke har nytte av, eller der de andre bruker din tid mot kompensasjon.
2. Selge andelen. Du kan selge hele eller deler av andelen til hvem du vil (§ 10), men de andre har forkjøpsrett (§ 11). Sjekk hvordan forkjøpsrett mellom sameiere virker.
3. Be om å bli kjøpt ut. De andre kan velge å kjøpe, og da slipper alle den kostbare veien via salg på det åpne markedet.
4. Kreve sameiet oppløst. Etter varsel med rimelig frist kan hver sameier kreve oppløsning (§ 15). Kan hytta ikke deles uten skade, skal den selges.

Ikke slutt å betale uten å avklare det. Faste utgifter følger eiendommen, og de andre kan kreve beløpet av deg.

Hva du kan kreve i gjengjeld

Betaler du for hytta, har du også rettigheter. Du kan bruke den i samsvar med din part (§ 3), og du har krav på din del av inntektene, for eksempel fra utleie (§ 9). Dere kan avtale at den som bruker hytta mest, betaler litt mer. En slik avtale bør være skriftlig og tydelig, ellers blir det uenighet.

Les også om hva du bør sjekke ved kjøp av andel i hyttesameie hvis du vurderer å komme inn i et sameie.

Kort oppsummert

• Du må betale din andel av faste og nødvendige hyttekostnader selv om du aldri bruker hytta, fordi utgiftene følger eiendommen.
• Andre kostnader fordeles etter nytte, og et flertall kan ikke vedta urimelig kostnad.
• Betaler en annen sameier nødvendig vedlikehold for å hindre skade, har han krav på utleggene sine.
• Vil du slippe regningene, må du selge andelen, bli kjøpt ut eller kreve sameiet oppløst.
• Å betale hyttekostnader uten å bruke hytta føles urimelig, men plikten følger av eierskapet og ikke av bruken.