Kan jeg levere innlegg muntlig til tingretten i stedet for skriftlig?
Delvis. Hovedregelen er at innlegg til retten utenom rettsmøter skal gis i skriftlige prosesskriv. Har du ikke prosessfullmektig, kan du likevel framsette stevning, tilsvar, anke, begjæring om oppfriskning og begjæring om gjenåpning muntlig ved å møte personlig i retten, og retten setter det opp som prosesskriv (tvisteloven § 12-1 annet ledd). Andre innlegg, som sluttinnlegg, leveres skriftlig, men i selve rettsmøtene snakker du selv.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hovedregelen: skriftlige prosesskriv
Partenes innlegg til retten utenom rettsmøter skal skje i prosesskriv, altså skriftlige dokumenter (tvisteloven § 12-1 første ledd). Et prosesskriv skal nevne domstolen, sakens nummer, partene, eventuelle prosessfullmektiger og hvilke bilag som følger med, og det skal være undertegnet (§ 12-2). Det sendes til retten. Sendes det på papir, må du sende så mange eksemplarer at retten kan beholde ett.
Det gjelder også sluttinnlegg, kommentarer til motpartens innlegg og tilbud om nye bevis. Skal du si noe til retten mellom rettsmøtene, er det prosesskriv som gjelder.
Hva du kan si muntlig
Loven gir en klar lettelse for deg som ikke har prosessfullmektig. Du kan muntlig inngi:
- stevning (det som starter saken)
- tilsvar (svaret på stevningen)
- anke
- begjæring om oppfriskning (at du ber om ny sjanse etter å ha oversittet en frist eller et møte)
- begjæring om gjenåpning (at du ber om at en avgjort sak tas opp igjen)
Vilkåret er at du møter personlig i retten. Retten setter da opp det du sier som et prosesskriv. Lar det seg ikke gjøre å møte, eller er det urimelig byrdefullt eller kostnadskrevende, kan retten tillate at du henvender deg muntlig som fjernavhør (§ 12-1 annet ledd). For andre prosessfullmektiger enn advokater kan retten tillate slike muntlige prosesshandlinger. Er du selv part uten fullmektig, trenger du ikke be om tillatelse for å gjøre det personlig i retten.
Skal du levere tilsvar muntlig, bør du ha med deg det retten trenger. I tilsvaret skal du si om du godtar eller bestrider kravet, eller om du har innsigelser mot at retten behandler saken. Det bør også inneholde påstanden din, begrunnelsen, hvilke bevis du vil føre og hvordan du ser for deg den videre behandlingen (§ 9-3). Retten skal veilede deg om hva tilsvaret må inneholde.
Andre prosesshandlinger enn disse fem er ikke dekket av bestemmelsen. Vil du gi retten flere opplysninger underveis, skriver du dem i et prosesskriv eller tar dem opp i rettsmøte.
I forliksrådet gjelder samme prinsipp: Forliksklagen og tilsvaret kan inngis skriftlig eller muntlig etter reglene i kapittel 12.
Hva skjer når du møter i retten
Når du møter for å levere noe muntlig, er det en ansatt ved domstolen eller en dommer som hjelper deg. Er det en ansatt som ikke er dommer, bør prosesskrivet vises til en dommer før det undertegnes (§ 12-1 tredje ledd). En dommer som har gitt slik bistand, kan ikke delta i den videre behandlingen av saken (fjerde ledd). Det gjør at du kan få hjelp uten at den som senere avgjør saken, har vært med på å utforme innlegget.
Retten har dessuten en veiledningsplikt overfor parter som fører saken selv. Retten skal gi den veiledningen du trenger om regler og rutiner, forebygge feil og hjelpe deg å rette dem. Retten skal ta særlig hensyn til behovet til en part uten prosessfullmektig (§ 11-5 sjette ledd). Det retten ikke kan, er å råde deg til hvilket standpunkt du bør ta eller hvilke prosesshandlinger du bør foreta.
I rettsmøtene snakker du selv
Det du sier i et rettsmøte, er muntlig av natur. Under hovedforhandlingen forklarer du deg som part, og du får holde innlegg til slutt. Bestemmer retten at tilsvaret skal gis i rettsmøte i stedet for skriftlig, tar du stilling til kravet der (§ 9-5). Det er altså ikke slik at alt må skrives når du først er i retten.
Merk forskjellen på å snakke i rettsmøte og å levere et innlegg. Bevisføringen i hovedforhandlingen skjer muntlig, og et innlegg utenfor rettsmøte er et prosesskriv. Forlanger retten et sluttinnlegg, skal det inngis skriftlig i god tid før hovedforhandlingen.
Ragnhild får stevning
Ragnhild Vik får forkynt en stevning 1. mars. Retten har satt en frist på tre uker til tilsvar, altså 22. mars. Hun er ikke vant til å skrive juridiske tekster og har ingen prosessfullmektig.
- mars møter hun personlig i tingretten. Hun sier at hun bestrider kravet på 58 000 kroner, forklarer begrunnelsen sin og hvilke dokumenter hun vil bruke. En ansatt ved retten skriver det ned som et prosesskriv. Det vises til en dommer før Ragnhild undertegner. Dommeren som hjalp, kommer ikke til å være med på å avgjøre saken.
To uker senere får hun et brev fra motparten som hun vil kommentere. Her hjelper det ikke å møte i retten og si det muntlig. Hun må enten sende et skriftlig prosesskriv, eller ta det opp i neste rettsmøte der saken forhandles. Hun velger å skrive en kort kommentar og sender den til retten.
Kort oppsummert
- Hovedregelen er at innlegg til retten utenom rettsmøter skal skje i prosesskriv (§ 12-1 første ledd).
- Uten prosessfullmektig kan du muntlig inngi stevning, tilsvar, anke, begjæring om oppfriskning og begjæring om gjenåpning, ved personlig oppmøte. Retten setter det opp som prosesskriv.
- Et muntlig innlegg til retten gjelder bare disse fem handlingene. Andre innlegg, som sluttinnlegg og kommentarer, leveres skriftlig.
- En dommer som har hjulpet deg med et muntlig innlegg, kan ikke delta i den videre behandlingen av saken.
- I rettsmøtet snakker du selv, og retten skal veilede deg når du fører saken uten fullmektig.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.