Er det lettere å bli sagt opp i en kommune enn i staten?
Nei, det er ikke generelt lettere å bli sagt opp i en kommune enn i staten, men reglene er ulike, og forskjellene går begge veier. Kommunalt ansatte vernes av kravet til saklig grunn i arbeidsmiljøloven § 15-7, mens statsansatte vernes av statsansatteloven §§ 19 og 20. Statsansatte har lengre oppsigelsesfrister, kan klage på oppsigelsen og har fortrinnsrett i hele staten i to år. Til gjengjeld kan domstolene prøve hele interesseavveiningen ved en oppsigelse i kommunen, noe de ikke kan ved nedbemanning i staten.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Oppsigelse i kommune eller staten: to lover med samme grunntanke
En kommune er en vanlig arbeidsgiver etter arbeidsmiljøloven. Vil kommunen si deg opp, må oppsigelsen være saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgiverens eller ditt eget forhold, etter arbeidsmiljøloven § 15-7. Det er en åpen regel, der domstolene vurderer om oppsigelsen er rimelig og forsvarlig ut fra alle forholdene i saken.
Staten følger statsansatteloven. § 19 gir adgang til å si opp når det er saklig begrunnet i virksomhetens forhold. § 20 lister opp når du kan sies opp på grunn av egne forhold: sykdom som gjør at du ikke kan gjenoppta arbeidet, manglende kvalifikasjoner, vedvarende mangelfull arbeidsutførelse og gjentatte brudd på tjenesteplikter.
Begge lovene bygger på at du skal ha et reelt vern mot vilkårlige oppsigelser. Det er detaljene som skiller.
Når det er arbeidsgiveren som må kutte
Ved nedbemanning må både kommunen og staten tilby deg annet passende arbeid hvis det finnes. I kommunen er det som utgangspunkt hele kommunen som er virksomheten, så det er ofte mange stillinger å lete i. I staten er det den enkelte virksomheten, altså etaten eller direktoratet, som må lete.
Den største forskjellen ligger i interesseavveiningen, det vil si vurderingen av om virksomhetens behov veier tyngre enn ulempene oppsigelsen gir deg. Etter § 19 andre ledd gjøres den avveiningen i staten «med bindende virkning av forvaltningsorganet». Domstolene kan da prøve om det var saklig grunn og om saksbehandlingen var riktig, men ikke om resultatet av avveiningen var rimelig. I en kommune kan retten prøve hele vurderingen, også om det var urimelig at akkurat du ble sagt opp.
Når det handler om deg
For oppsigelse på grunn av egne forhold er bildet nesten motsatt. Arbeidsmiljøloven § 15-7 sier bare at oppsigelsen må være saklig begrunnet i arbeidstakerens forhold. Statsansatteloven § 20 krever at forholdet passer inn i en av grunnene i loven. Et enkeltstående brudd på tjenesteplikter er for eksempel ikke nok etter bokstav d, som krever gjentatte brudd. Er bruddet grovt, er det reglene om avskjed som er aktuelle.
Ved sykdom og manglende kvalifikasjoner må staten om mulig tilby deg en annen passende stilling før oppsigelse, etter § 20 andre ledd.
Frister, klage og retten til å stå i jobben
Her er de viktigste forskjellene i saksgangen:
| Kommune | Staten | |
|---|---|---|
| Oppsigelsesfrist fra arbeidsgiver | 1 måned de første 5 årene, deretter 2 og 3 måneder, hvis ikke lengre er avtalt | 1 måned første år, 3 måneder etter 1 år, 6 måneder etter 2 år |
| Klage på oppsigelsen | Nei | Ja, til departementet eller den som er bestemt i personalreglementet |
| Muntlig forklaring før vedtaket | Nei, men du skal varsles og kan uttale deg | Ja, etter § 32 |
| Forhandlingsmøte | Ja, krav innen to uker etter § 17-3 | Nei, i stedet har du klagerett |
| Fortrinnsrett til ny stilling | 1 år etter oppsigelsesfristen, i kommunen | 2 år etter oppsigelsesfristen, i hele staten |
I begge sektorer er oppsigelsen et enkeltvedtak, så du skal varsles og få innsyn før vedtaket treffes.
I kommunen kan du fortsette i stillingen mens forhandlinger pågår, og så lenge en rettssak pågår hvis du går til søksmål innen fristene, etter § 15-11. I staten kan oppsigelsen ikke settes i verk før klagen er avgjort. Etter klageinstansens vedtak har du to uker på deg til å reise søksmål eller varsle skriftlig om søksmål. Gjør du det, kan oppsigelsen ikke settes i verk før saken er rettskraftig avgjort. Søksmålsfristen er åtte uker i begge sektorer.
Kjetil i kommunen og Ewa i staten
Kjetil og Ewa har begge vært ansatt i 18 måneder. Kjetil jobber i kommunens innkjøpsavdeling, og Ewa er rådgiver i et statlig direktorat. Begge får beskjed om at stillingen deres skal bort.
Kjetil får én måneds oppsigelsesfrist, siden ingen lengre frist er avtalt. Han krever forhandlingsmøte, og kommunen må vise at den har lett etter ledige stillinger i hele kommunen. Han mener at en kollega med kortere ansiennitet burde gått først. Det kan han ta til retten, som kan prøve om utvelgelsen og avveiningen var rimelig.
Ewa får tre måneders oppsigelsesfrist. Hun klager, og oppsigelsen settes ikke i verk mens klagen behandles. Hun får fortrinnsrett til passende stillinger i hele staten i to år etter fristen. Mener hun at direktoratet la for lite vekt på at hun er alene med to barn, kan hun ikke få domstolene til å overprøve selve avveiningen. Den avgjøres med bindende virkning i forvaltningen.
Kort oppsummert
- Ved oppsigelse i kommune eller staten gjelder krav om saklig grunn, men etter ulike lover.
- Statsansatte har lengre oppsigelsesfrister etter ett års ansettelse, klagerett og fortrinnsrett i hele staten i to år.
- Ved nedbemanning i staten kan domstolene ikke overprøve interesseavveiningen, mens de kan det i kommunen.
- Ved oppsigelse på grunn av egne forhold må statsansatte passe inn i en av grunnene i statsansatteloven § 20.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.