Hva er et forhandlingsmøte?

Et forhandlingsmøte er et formelt møte mellom deg og arbeidsgiveren der dere går gjennom oppsigelsen og prøver å finne en løsning. Du kan ta med deg en tillitsvalgt, en advokat eller en annen rådgiver. Tanken er at mange konflikter kan løses i et møte i stedet for i en lang og kostbar rettssak.

Du kan kreve forhandling ved:

  • oppsigelse,
  • avskjed (sparken på dagen),
  • suspensjon,
  • omtvistet midlertidig ansettelse,
  • brudd på fortrinnsrett.

Toukersfristen — den viktigste datoen

Du har to uker fra du mottok oppsigelsen på å kreve forhandling. Dette er 14 kalenderdager, inkludert helg.

Eksempel: Live blir sagt opp tirsdag 4. februar. Hun må sende kravet om forhandling senest tirsdag 18. februar. Sender hun det 19. februar, er hun for sent ute — og kan ha mistet retten til møtet.

Et tips: Ikke vent. Send kravet med en gang du har bestemt deg. Da slipper du å bekymre deg for fristen, og du kan alltid trekke kravet hvis du ombestemmer deg.

Slik krever du forhandling — steg for steg

  1. Skriv et kort krav. En e-post holder. Skriv noe sånt som: «Jeg viser til oppsigelse mottatt [dato] og krever med dette forhandlingsmøte etter arbeidsmiljøloven § 17-3.»
  2. Send det til riktig person — gjerne nærmeste leder og HR/personalansvarlig.
  3. Be om bekreftelse på at kravet er mottatt.
  4. Ta vare på kopi av e-posten med dato og klokkeslett.
  5. Forbered deg til møtet: noter argumenter, hent fram dokumentasjon.

Når skal møtet holdes?

Arbeidsgiver skal sørge for at møtet holdes så snart som mulig, og senest innen to uker etter at kravet ditt er mottatt (§ 17-3). Du har altså krav på at det ikke trekker ut i tid.

Eksempel: Live sender kravet 6. februar. Møtet skal da normalt holdes senest 20. februar.

Hvorfor er forhandling så lurt?

  • Det er gratis. Du trenger ikke betale rettsgebyr.
  • Det er raskt. Hele prosessen er over på noen uker.
  • Det forskyver søksmålsfristen gunstig. Åtteukersfristen for søksmål regnes fra dagen forhandlingene avsluttes, ikke fra oppsigelsen. Du kjøper deg tid.
  • Mange saker løses her. Ofte ender det med en sluttavtale, for eksempel med etterlønn, en god attest eller at oppsigelsen trekkes.

Hva skjer i selve møtet?

Møtet er ganske uformelt sammenlignet med en rettssak. Typisk gang:

  • Arbeidsgiver forklarer begrunnelsen for oppsigelsen.
  • Du (eller din rådgiver) legger fram dine innvendinger.
  • Dere diskuterer fakta og mulige løsninger.
  • Det skrives en protokoll (referat) som begge parter undertegner.

Protokollen er viktig. Den viser at forhandling er gjennomført, og når den ble avsluttet — som igjen avgjør når søksmålsfristen begynner å løpe.

Eksempel på et vellykket møte

Ola (38) blir sagt opp begrunnet i «samarbeidsproblemer». Han krever forhandling innen fristen og tar med tillitsvalgt. I møtet kommer det fram at arbeidsgiver aldri har gitt ham noen skriftlig advarsel eller mulighet til å forbedre seg. Arbeidsgiver innser at saken står svakt, og partene blir enige om en sluttavtale: Ola får tre måneders etterlønn og en nøytral attest. Ingen rettssak ble nødvendig.

Hva om arbeidsgiver nekter å møte?

Arbeidsgiver skal stille til forhandling når du krever det innen fristen. Nekter de, svekker det deres egen sak betydelig. Da bør du raskt kontakte fagforening eller advokat og forberede søksmål — og dokumentere at du forsøkte å forhandle.

Hvem kan du ta med deg i møtet?

Du trenger ikke møte alene, og det bør du heller ikke. Du har rett til å la deg bistå av en rådgiver. Det kan være:

  • en tillitsvalgt fra fagforeningen din,
  • en advokat,
  • en annen person du stoler på.

Å ha med seg noen gir trygghet, og en erfaren rådgiver kan både stille de riktige spørsmålene og forhandle fram en bedre løsning enn du klarer alene. Gi beskjed til arbeidsgiver på forhånd om hvem du tar med.

Slik forbereder du deg til møtet

Et godt forberedt møte gir best resultat. Tenk gjennom:

  • Hva er du uenig i? Skriv ned punktvis hvorfor du mener oppsigelsen er feil.
  • Hva ønsker du å oppnå? Jobben tilbake, en sluttavtale, etterlønn, en god attest?
  • Hvilken dokumentasjon har du? E-poster, advarsler (eller fravær av sådanne), vitner.
  • Hva er din nedre grense? Hva må til for at du sier ja til en avtale?

Eksempel: Sofie blir oppsagt og ønsker egentlig ikke jobben tilbake, men vil ha en ryddig avslutning. Hun bestemmer på forhånd at en god attest og to måneders etterlønn er et akseptabelt utfall. I møtet holder hun seg til dette og lander en avtale hun er fornøyd med.

Hva er en sluttavtale?

Mange forhandlinger ender i en sluttavtale (også kalt fratredelsesavtale). Det er en avtale der dere blir enige om vilkårene for at arbeidsforholdet avsluttes, slik at saken er ute av verden. Typiske elementer:

  • etterlønn (lønn i en periode uten arbeidsplikt),
  • en nøytral eller positiv attest,
  • en sluttdato dere begge kan leve med,
  • at begge parter frafaller videre krav mot hverandre.

Får du tilbud om en sluttavtale, ikke signer på stedet. Be om å få lese gjennom den i ro, gjerne sammen med en rådgiver. Når du har signert, er den som regel bindende.

Protokollen — ikke undervurder den

Etter møtet skrives det en protokoll. Les den nøye før du signerer:

  • Stemmer datoen for når forhandlingene ble avsluttet?
  • Er dine standpunkter riktig gjengitt?
  • Er det enighet om noe, eller står saken fortsatt åpen?

Datoen for avslutning er spesielt viktig, fordi den avgjør når åtteukersfristen for søksmål begynner å løpe.

Kort oppsummert

  • Ja, du har rett til forhandlingsmøte etter oppsigelse (§ 17-3).
  • Kravet må være skriftlig og fremsettes innen to uker.
  • Møtet skal holdes så snart som mulig, senest to uker etter kravet.
  • Forhandling er gratis, raskt og forskyver søksmålsfristen gunstig.
  • Det ender ofte med en sluttavtale — mange saker løses uten rettssak.
  • Ta med tillitsvalgt eller advokat, og pass på at det skrives protokoll.