Fullstendig særeie etter 20 år hjemme – kan ektepakten lempes?
Ja, en ektepakt om fullstendig særeie kan lempes hvis den vil virke sterkt urimelig overfor den ene av dere, og tjue år hjemme med barn mens den andre bygde opp formue i særeie, er nettopp den typen situasjon retten ser nærmere på. Urimelig ektepakt lemping følger av ekteskapsloven § 46 andre ledd, som gir retten adgang til å sette ektepakten helt eller delvis ut av kraft ved et klart urimelig resultat. Retten vekter ekteskapets varighet, hva hver av dere bidro med, og hvor skjevt utfallet er sammenlignet med det dere så for dere da ektepakten ble signert. Et alternativ er å kreve vederlag for innsatsen som gjorde at særeieformuen kunne vokse.
Sigga og mannen giftet seg i sine tyveårs alder og skrev en ektepakt om fullstendig særeie kort tid etter mannens far ga ham et større pengebeløp til oppstart av eget firma. Sigga var hjemme med de tre barna deres i til sammen ti år, og jobbet deretter redusert stilling resten av ekteskapet for at mannen skulle kunne bygge opp virksomheten. Da de skulle skilles etter tjue år, satt mannen med en formue på flere titalls millioner kroner i særeie, mens Sigga hadde en beskjeden pensjonsopptjening og ingen egen formue av betydning.
Urimelig ektepakt lemping skjer når resultatet blir klart urimelig for en av dere
Ekteskapsloven § 46 andre ledd gir retten adgang til å sette en ektepakt helt eller delvis ut av kraft, eller endre den, dersom det vil virke urimelig overfor en av partene å gjøre den gjeldende. Bestemmelsen er ikke ment som en generell sikkerhetsventil mot enhver ektepakt som viser seg ugunstig i ettertid, men den finnes nettopp for de tilfellene der utviklingen gjennom et langt samliv har gjort at den opprinnelige avtalen gir et resultat ingen rimeligvis kan forsvare. Høyesterett har lagt til grunn at bestemmelsen gjelder også for ektepakter spesifikt, ikke bare for andre typer avtaler mellom ektefeller, se også når en ektepakt kan settes til side.
Det retten ser på: varighet, bidrag og skjevhet i utfallet
For Sigga er de sentrale momentene et tjueårig ekteskap, ti år hjemme med barn og ytterligere ti år i redusert stilling, mot en formue på flere titalls millioner som i det vesentlige har vokst fordi hun tok støyten hjemme mens mannen kunne bruke all sin tid på firmaet. Jo lenger ekteskapet har vart, og jo tydeligere den ene partens innsats hjemme har muliggjort den andres formuesoppbygging, desto sterkere står et lempingsargument. En kort ekteskapsperiode med en beskjeden skjevhet i utfallet gir sjelden grunnlag for lemping, mens en situasjon som Siggas, der én ektefelle i praksis subsidierte den andres karriere i to tiår, er nærmere kjernen av det bestemmelsen er ment å fange opp.
Retten vil også se på hva en lemping faktisk skal resultere i, ikke bare om terskelen er nådd. Full lemping, der hele ektepakten settes til side og formuen deles som om dere aldri hadde avtalt særeie, er et sterkt inngrep som sjelden brukes uten videre. Langt vanligere er en delvis lemping, der retten fastsetter at en bestemt sum eller andel av særeieformuen likevel skal anses som felleseie og dermed deles, mens resten forblir særeie slik ektepakten opprinnelig sa. For Sigga ville en delvis lemping typisk bety at hun fikk tilkjent en andel som gjenspeilet hva hennes hjemmeinnsats reelt sett hadde bidratt med til formuesoppbyggingen, ikke automatisk halvparten av alt mannen eide.
Vederlagskrav som alternativ eller tillegg til lemping
Fører ikke en lempingsvurdering frem, eller ønsker dere en løsning som ikke krever at hele ektepakten rokkes ved, kan et vederlagskrav etter ekteskapsloven §§ 63 og 73 være et alternativ. Der lemping angriper selve ektepakten, retter et vederlagskrav seg mot en konkret kompensasjon for at Sigga har bidratt til at mannens formue kunne vokse, uten selv å ha fått noe igjen for det underveis. De to sporene kan i praksis brukes sammen: en advokat vurderer gjerne begge, og velger den innfallsvinkelen som gir best dokumentert grunnlag i akkurat din sak.
Hva du bør gjøre, og hva en sak om dette koster
Skriv ned en tidslinje over ekteskapet: når dere giftet dere, når ektepakten ble signert, hvor lenge du var hjemme eller redusert, og hva den andre bygde opp i samme periode. Dette er nettopp den typen dokumentasjon en lempingsvurdering bygger på. En sak om lemping av ektepakt er sjelden noe du bør forsøke å drive frem selv, fordi vurderingen er skjønnsmessig og krever at argumentasjonen bygges riktig fra start. Regn med et innledende møte og en vurdering av saken for mellom 3 000 og 5 000 kroner timen, og flere titusen kroner samlet dersom saken må bringes inn for retten, noe som ofte er nødvendig nettopp fordi den andre parten, som har mest å tape på en lemping, sjelden er villig til å gi etter frivillig, se også hva som gjør en ektepakt ugyldig.
Kort oppsummert
- Urimelig ektepakt lemping følger av ekteskapsloven § 46 andre ledd, og gjelder når resultatet av ektepakten blir klart urimelig for en av dere.
- Retten legger vekt på ekteskapets varighet, hva hver av dere bidro med, og hvor skjevt utfallet er sammenlignet med det dere trolig forutså.
- Et vederlagskrav etter §§ 63 og 73 kan brukes som et alternativ eller supplement til å angripe selve ektepakten.
- Skriv ned en tidslinje over ekteskapet og bidragene før dere kontakter advokat, det er nettopp dette en lempingsvurdering bygger på.