Leier hus med vedovn: hvem betaler veden?
Husleieloven har ingen egen regel om hvem som kjøper ved når du leier hus med vedovn. Leien skal være et bestemt beløp, og utleier kan bare kreve betaling for brensel hvis det er avtalt at utgiftene skal fordeles. Står det ingenting i leieavtalen, er det i praksis du som fyrer for egen oppvarming som kjøper veden. Er det avtalt at du betaler en andel av utleiers brenselkostnader, kan du kreve årlig regnskap.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem betaler veden når du leier hus med vedovn?
Det korte svaret er at loven ikke sier noe direkte om det. Det finnes ingen paragraf i husleieloven som slår fast at leier skal kjøpe ved, og ingen som slår fast at utleier skal levere den. Spørsmålet må løses ut fra leieavtalen og lovens regler om hva leien skal omfatte.
Husleieloven § 3-1 første ledd sier at leien skal fastsettes til et bestemt beløp. Det kan likevel avtales at utleierens utgifter ved forbruk av elektrisitet og brensel skal fordeles forholdsmessig mellom brukerne av eiendommen. Ved ved til en vedovn er brensel det aktuelle ordet.
Hovedregelen er at leien er et fast beløp. Skal du i tillegg betale for veden utleier kjøper, må det stå i avtalen. Skal du kjøpe veden selv til din egen ovn, er det ingen som hindrer deg i det, og det er slik det oftest fungerer i hus med vedovn.
Når du fyrer for egen oppvarming
Har du en vedovn som du bruker til å varme opp huset, og du kjøper veden selv, betaler du dine egne forbruksvarer. Det er ikke leie. Det er på samme måte som du betaler for strøm på ditt eget abonnement.
Det gjelder hvis utleier ikke har sagt noe annet i avtalen. Står det at ved følger med leien, eller at utleier kjøper inn en vedlager som alle bruker, er det avtalen som gjelder. Står det i annonsen eller kontrakten at huset har vedovn og at «ved er inkludert», kan du holde utleier fast på det.
Det er mer usikkert hvis vedovnen er den eneste varmekilden i huset. Loven sier at utleier skal stille husrommet til disposisjon i samsvar med avtalen (§ 5-1 første ledd). Hva som er avtalt om oppvarming, avgjør om du kan forlange noe av utleier. Er du i tvil om du har rett til mer, er det best å avklare med utleier før vinteren.
Når utleier vil ha betalt for veden
Utleier kan ikke fakturere deg for ved hvis det ikke er avtalt. Leien er et fast beløp, og bare tilleggene som loven åpner for, er tillatt. Det gjelder blant annet tilleggene i § 3-1 og § 3-4. Har du betalt for ved i strid med reglene, kan du kreve beløpet tilbakebetalt. Det følger av § 3-7 i husleieloven.
Står det i avtalen at du skal betale en andel av utleierens utgifter til ved, må utleier kunne dokumentere dem. Etter husleieloven § 3-4 første ledd kan du da kreve at utleier hvert år legger fram regnskap som viser kostnadene og hvordan de fordeles på eiendommens husrom. Du trenger ikke betale mer enn det regnskapet viser at du skylder.
Vil utleier innføre et nytt tillegg for ved midt i leieforholdet, er det en endring av avtalen som du ikke har plikt til å godta.
Henrik og eneboligen i Valdres
Henrik leier en enebolig i Valdres for 14 500 kroner i måneden. Huset har en vedovn i stuen og en varmepumpe. Avtalen sier ingenting om ved. Første vinter kjøper han 4 sekkpaller ved til 1 850 kroner stykket, totalt 7 400 kroner.
Utleier har kjøpt inn ved til uthuset for 3 000 kroner og ber i januar om at Henrik betaler en andel, fordi Henrik også har brukt av det. Henrik sjekker avtalen og finner at det ikke er avtalt fordeling av brensel. Han svarer at leien er et fast beløp etter § 3-1 og at han ikke kan kreve tillegget uten avtale.
Utleier godtar det. Til neste sesong avtaler de i stedet at Henrik kjøper all veden selv, og at han kan bruke vedlageret som står i uthuset uten vederlag. Det skriver de ned i en kort e-post.
Hadde avtalen sagt at Henrik skulle betale en andel av utleiers brenselutgifter, hadde han kunnet kreve regnskap over kostnader og fordeling før han betalte. Se også husleieloven § 3-1.
Sikkerhet og vedlikehold rundt ovnen
Vedovn og pipe er fast eiendom, og utleier svarer som hovedregel for vedlikeholdet av den faste eiendommen hvis ikke annet er avtalt. Hva som gjelder for feiing og kontroll, er en egen sak etter brannreglene, og her bør du høre med utleier hvem som bestiller. Du plikter å behandle husrommet med tilbørlig aktsomhet (§ 5-1), og det betyr blant annet at du ikke fyrer med søppel og at du tømmer aske på en trygg måte.
Skader som oppstår fordi du fyrer feil, kan utleier kreve erstattet. Har du fått beskjed om at ovnen ikke skal brukes uten kontroll, bør du holde deg til det. Mer om hva en leietaker kan forvente av brannsikkerheten, finner du i saken om brannsikkerhet i leiebolig.
Slik avklarer du det før vinteren
Les gjennom avtalen etter ord som ved, brensel, oppvarming og forbruk. Spør utleier hva som er vanlig i huset: hvor veden kan lagres, om det er et felles lager, og hvem som bestiller feiing. Be om en kort bekreftelse på e-post. Står det ingen ting om kostnader til ved, har du rett til å regne med at leien dekker husrommet og at ved er noe du selv kjøper hvis du velger å fyre.
Kort oppsummert
- Husleieloven har ingen regel om hvem som betaler veden når du leier hus med vedovn.
- Leien skal være et bestemt beløp, og utleier kan bare kreve betaling for brensel hvis det er avtalt (§ 3-1).
- Fyrer du for egen oppvarming og avtalen er taus, kjøper du veden selv.
- Er det avtalt at du betaler en andel av utleiers brenselkostnader, kan du kreve årlig regnskap etter § 3-4.
- Har du betalt noe utleier ikke kunne kreve, kan du kreve det tilbake.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.