Kan jeg legge ut et skjult opptak av en krangel?
Å legge ut et skjult opptak av en krangel kan være straffbart, selv om det var lovlig å ta opptaket. Er du selv med i samtalen, rammes du ikke av forbudet mot hemmelig avlytting. Men straffeloven § 267 a forbyr å gjøre private eller krenkende lyd- og videoopptak tilgjengelig for andre, og § 267 straffer offentlige meddelelser som krenker privatlivets fred. Du kan også få et erstatningskrav.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor opptaket kan være lovlig, men deling ikke
Det er to ulike spørsmål. Det første er om du hadde lov til å ta opptaket. Straffeloven § 205 forbyr å avlytte eller gjøre hemmelig opptak av en samtale «mellom andre», altså noen du ikke selv er en del av. Er du selv med i krangelen, snakker du med den andre, og et opptak av egen samtale rammes ikke av den bestemmelsen. Mer om det står i skjult opptak av samtale som bevis.
Det andre spørsmålet er hva du får lov til å gjøre med opptaket etterpå. Her gjelder andre regler. At du var lovlig til stede, gir deg ikke rett til å publisere hva som ble sagt.
Når deling av skjult opptak av en krangel kan straffes
Straffeloven § 267 a straffer den som uberettiget gjør tilgjengelig for en annen et lydopptak eller en film av krenkende eller åpenbart privat karakter. Loven nevner som eksempler noen som befinner seg i en svært sårbar eller utsatt situasjon. Straffen er bot eller fengsel inntil 1 år. Grov uaktsomhet kan gi bot eller fengsel inntil 6 måneder.
En krangel hjemme mellom to partnere, med gråt, trusler eller sårende ord, er ofte både privat og sårbar. Da skal det lite til før § 267 a kommer inn. En høylytt diskusjon på et åpent torg er noe annet, siden partene da vet at de kan høres.
Straffeloven § 267 straffer den som gjennom offentlig meddelelse krenker privatlivets fred, med bot eller fengsel inntil 1 år. Å legge ut opptaket på en åpen profil eller i en stor gruppe er en slik offentlig meddelelse. Den som sender det til bare én annen person, faller under § 267 a heller enn § 267.
Straffen kan falle bort
§ 267 tredje ledd sier at straffen kan bortfalle hvis meddelelsen var fremkalt av den fornærmede selv ved utilbørlig atferd, eller hvis den er gjengjeldt med en krenkelse av privatlivets fred eller en kroppskrenkelse. Det betyr ikke at du kan legge ut opptak av en som har oppført seg dårlig. Bestemmelsen er snever, og retten avgjør i hvert enkelt tilfelle.
Erstatning og oppreisning
I tillegg til straff kan du bli krevd for erstatning. Skadeserstatningsloven § 3-6 sier at den som uaktsomt har krenket privatlivets fred, må erstatte skaden og kan pålegges å betale oppreisning for skade som ikke er økonomisk. Den du har lagt ut opptaket av, kan altså kreve penger av deg selv om du aldri blir straffet.
Er innholdet også usant eller egnet til å skade ryktet, kommer ærekrenkelsesreglene i § 3-6 a inn. Skillet mellom de to forklares i forskjellen på oppreisning og ærekrenkelseserstatning.
Tuva og naboen
Tuva har en pågående tvist med naboen Vegard om en hekk. En kveld krangler de på tomtegrensen, og Vegard begynner å gråte og sier at han har det vanskelig hjemme. Tuva har skrudd på opptaket på mobilen i lommen og tar opp sju minutter. Dagen etter legger hun lydfilen ut i bygdas Facebook-gruppe med 1 900 medlemmer og teksten «Se hvordan han er».
Selve opptaket var ikke ulovlig, siden Tuva var med i samtalen. Men å legge det i en gruppe med 1 900 medlemmer er en offentlig meddelelse, og innholdet viser Vegard i en sårbar situasjon. Det er nærliggende å regne med at både § 267 og § 267 a kan være aktuelle, og Vegard kan kreve oppreisning etter skadeserstatningsloven § 3-6.
Hadde Tuva i stedet gitt opptaket til politiet eller brukt det i en sak om hekken, ville det vært en annen vurdering, for da er formålet å dokumentere og ikke å utlevere.
Alternativer til å legge det ut
Har du et opptak som viser noe som gjelder deg, er det tryggere å bruke det der det hører hjemme. Det kan være i en tvist med naboen, overfor politiet eller i en barnefordelingssak. Hva retten gjør med slike bevis, står i hemmelig lydopptak som bevis i familiesak.
Vil du bare fortelle at det har skjedd noe, kan du skrive hva som skjedde uten å legge ut selve opptaket. Det fjerner ikke ansvaret for ærekrenkende påstander, men det gjør deg mindre sårbar.
Kort oppsummert
- Å ta skjult opptak av en krangel du selv er med i, er ikke forbudt etter § 205.
- Å dele opptaket kan være straffbart etter § 267 a (private eller krenkende opptak) eller § 267 (offentlig krenkelse av privatlivets fred).
- Straffen er bot eller fengsel inntil 1 år.
- Du kan også bli møtt med et krav om erstatning og oppreisning etter skadeserstatningsloven § 3-6.
- Er du usikker på om du kan dele skjult opptak av en krangel, er det tryggere å gi det til politiet eller bruke det i en sak.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.