Underveis i denne artikkelserien har vi vist til to litt ulike regelsett i skadeserstatningsloven: den generelle oppreisningsregelen i § 3-3 og § 3-5, og den mer spesifikke regelen om ærekrenkelse og privatlivets fred i § 3-6 og § 3-6a. For mange er det uklart hvordan disse to henger sammen — er de det samme, eller noe forskjellig?

Et felles utgangspunkt

Begge regelsettene har til felles at de gir grunnlag for erstatning for ikke-økonomisk skade — altså en form for kompensasjon for krenkelse, ikke for et dokumentert kronemessig tap. I begge tilfeller er formålet å anerkjenne at en krenkelse har en verdi i seg selv, uavhengig av om den har medført et målbart økonomisk tap for deg.

Det er også verdt å merke seg at § 3-3, som er den generelle oppreisningsbestemmelsen, selv viser til krenkelse av ære som ett av flere grunnlag for oppreisning. De to regelsettene er derfor ikke fullstendig atskilte «siloer» — de overlapper til dels, og en og samme sak kan i prinsippet vurderes opp mot begge.

Er «æreskrenkelseserstatning» et eget juridisk begrep?

Et vanlig spørsmål er om «æreskrenkelseserstatning» er et presist juridisk uttrykk du finner i selve loven. Det er det strengt tatt ikke — loven selv bruker ikke dette ordet. «Æreskrenkelseserstatning» er en praktisk, beskrivende betegnelse mange bruker om erstatning som tilkjennes etter skadeserstatningsloven § 3-6, altså kompensasjon spesifikt knyttet til krenkelse av ære. «Oppreisning», derimot, er selve lovens eget begrep i § 3-3 og § 3-5, og brukes formelt om den generelle kompensasjonen for ikke-økonomisk skade ved alvorlige krenkelser. I praksis brukes ofte «oppreisning» også om beløp som tilkjennes etter § 3-6, siden begge dreier seg om kompensasjon for ikke-økonomisk skade — men det er greit å være klar over at «æreskrenkelseserstatning» først og fremst er en hverdagsbetegnelse, ikke et begrep hentet direkte fra lovteksten.

Hvor de skiller seg

Der de skiller seg, er i hvor spesifikke og skreddersydde reglene er for den aktuelle krenkelsestypen. Den alminnelige oppreisningsregelen i § 3-3/§ 3-5 er utformet med tanke på et bredere spekter av alvorlige krenkelser — typisk straffbare handlinger mot liv, legeme, helbred eller frihet — og stiller et generelt krav om forsett eller grov uaktsomhet fra skadevolderens side.

Reglene i § 3-6 og § 3-6a er derimot utformet mer spesifikt med tanke på nettopp ærekrenkelse og krenkelse av privatlivets fred, og kan ha egne, mer detaljerte vilkår tilpasset denne typen sak — for eksempel knyttet til spørsmål om en påstand er sann eller usann, eller om det forelå samtykke til deling av private opplysninger. De nøyaktige forskjellene i vilkårene mellom regelsettene har flere tekniske nyanser, og vi vil oppfordre til varsomhet med å trekke for bastante konklusjoner uten en konkret juridisk vurdering av din sak.

Hvorfor skillet har praktisk betydning

For deg som vurderer å fremme et krav, er det viktigste å ta med seg at det kan være flere mulige rettslige grunnlag for en og samme krenkelse, og at det ofte er en advokats jobb å vurdere hvilket grunnlag — eller hvilken kombinasjon av grunnlag — som passer best for nettopp din sak. Har du for eksempel vært utsatt for en handling som både innebærer en fysisk krenkelse og spredning av krenkende påstander om hendelsen i etterkant, kan begge regelsett være relevante samtidig.

Kan man kreve etter begge grunnlag for samme forhold?

Et beslektet spørsmål er om du i praksis kan kreve kompensasjon etter både § 3-3/§ 3-5 og § 3-6 for én og samme krenkelse, og dermed ende opp med et dobbelt oppgjør. Svaret er nyansert: du kan i utgangspunktet påberope begge grunnlagene dersom vilkårene for begge er oppfylt, men retten vil normalt se den samlede, ikke-økonomiske belastningen krenkelsen har påført deg under ett, når beløpet til slutt fastsettes. Poenget med å ha flere mulige rettslige grunnlag er ikke at du skal få betalt to ganger for den samme lidelsen, men at loven skal fange opp krenkelsen uansett hvilket av grunnlagene som passer best i din konkrete sak.

Et annet eksempel: når arbeidslivet er arenaen

Tenk deg i stedet en situasjon der en tidligere arbeidsgiver, i frustrasjon over en konfliktfylt avslutning av et arbeidsforhold, begynner å fortelle bransjekontakter at den tidligere ansatte ble oppsagt for underslag — noe som ikke stemmer. Her er det ingen fysisk krenkelse involvert i det hele tatt, bare en ren ærekrenkende påstand spredt i en profesjonell sammenheng. I et slikt tilfelle vil § 3-6, den mer spesifikke regelen om ærekrenkelse, normalt være det mest nærliggende grunnlaget å vurdere, snarere enn den generelle oppreisningsregelen i § 3-3/§ 3-5, som er mer tilpasset krenkelser mot liv, legeme, helbred og frihet. Eksempelet illustrerer at ikke alle saker trenger å involvere flere grunnlag samtidig — noen ganger er én av bestemmelsene alene det klart mest treffende sporet, mens andre ganger, som i eksempelet med den fysiske krenkelsen etterfulgt av spredning av en uriktig versjon, kan begge være aktuelle.

Et praktisk eksempel på hvordan de kan henge sammen

Se for deg en situasjon der noen har utsatt deg for en fysisk krenkelse, og deretter spredt en usann versjon av hendelsesforløpet til felles bekjente for å fremstille seg selv i et bedre lys og deg i et dårligere. Her kan selve den fysiske krenkelsen vurderes opp mot § 3-3 og § 3-5, mens spredningen av den uriktige fremstillingen i etterkant kan vurderes opp mot § 3-6. Dette illustrerer hvordan én og samme konflikt kan reise flere selvstendige erstatningsrettslige spørsmål.

Hva du bør ta med deg videre

Trenger du ikke å avgjøre selv, før du søker bistand, nøyaktig hvilken paragraf som passer best på din sak. Det som er nyttig å vite, er at norsk erstatningsrett har flere verktøy for ulike typer krenkelser, og at en advokat kan hjelpe deg å kartlegge hvilket eller hvilke grunnlag som er relevante nettopp for det du har opplevd.

Kort oppsummert

  • Både den alminnelige oppreisningsregelen (§ 3-3/§ 3-5) og reglene om ærekrenkelse og privatlivets fred (§ 3-6/§ 3-6a) gir grunnlag for erstatning for ikke-økonomisk skade.
  • § 3-3 viser selv til krenkelse av ære som ett mulig grunnlag for oppreisning — regelsettene overlapper til dels.
  • «Æreskrenkelseserstatning» er ikke et begrep hentet direkte fra loven, men en vanlig betegnelse på erstatning etter § 3-6, mens «oppreisning» er lovens eget begrep i § 3-3/§ 3-5.
  • § 3-6/§ 3-6a er mer spesifikt utformet for ærekrenkelse og privatlivets fred, med egne vilkår tilpasset denne typen sak.
  • Du kan i prinsippet påberope flere grunnlag for samme krenkelse, men retten vurderer normalt den samlede belastningen under ett, ikke som separate, kumulative beløp.
  • Én og samme konflikt kan reise flere selvstendige erstatningsrettslige spørsmål samtidig.
  • En advokat kan hjelpe deg å kartlegge hvilket grunnlag som passer best for din konkrete sak.