Skjult opptak av samtalen med sjefen eller eksen – lovlig?

Hvorfor det er lov å ta opp din egen samtale

Loven skiller klart mellom å delta i en samtale og å avlytte en du står utenfor. Så lenge du selv er en av dem som snakker, kan du trykke opptak på telefonen uten å spørre om lov først, både i et fysisk møte og i en vanlig telefonsamtale. Regelen gjelder uavhengig av hvor ubehagelig eller vanskelig samtalen er, og uavhengig av om den andre ville sagt nei dersom du hadde spurt. Peder visste at møtet med sjefen kunne bli konfliktfylt, sjefen hadde antydet at det kunne bli aktuelt å redusere stillingen hans, og han ønsket noe konkret å vise til i etterkant dersom ordene senere ble fremstilt annerledes enn de falt. Han la telefonen på bordet med opptak i gang, uten å nevne det for noen, og det holdt seg innenfor det loven tillater. Det samme hadde vært tilfellet om det i stedet var en ekspartner, en nabo eller en håndverker han satt overfor i møtet. Det avgjørende er alltid om du selv er en del av samtalen som tas opp, ikke hvem som til slutt får høre den, eller hvor formelt møtet var satt opp på forhånd.

Avlytting av andre er noe helt annet

Regelen snur helt om du ikke selv er til stede i samtalen. Å hemmelig avlytte eller ta opp en samtale mellom andre, altså en samtale du selv ikke deltar i, rammes av straffeloven som en kommunikasjonskrenkelse. Det gjelder for eksempel å legge igjen en mobil med opptak på i et rom du selv har forlatt, å skjule en lydopptaker i en veske som blir liggende igjen etter deg, eller å skaffe seg tilgang til noens meldinger for å lese en samtale mellom to andre personer. Skillet kan virke firkantet i praksis, men det henger sammen med at lovgiver har ønsket å beskytte den private samtalen mellom to andre mennesker på en helt annen måte enn samtalen du selv tar del i og dermed selv har et legitimt forhold til. Hadde Peder i stedet gjemt en opptaker på sjefens kontor før et møte han selv ikke var innkalt til, ville situasjonen vært en helt annen, og han kunne selv risikert å bli anmeldt for det han gjorde.

Hva skjer med et lydopptak laget på tvilsomt vis

Selv om et opptak er innhentet i strid med reglene, betyr ikke det automatisk at det er verdiløst som bevis senere. Det ulovlig innhentede lydopptaket er fortsatt en straffbar handling i seg selv, men det finnes ikke noe absolutt forbud mot å føre slike opptak for en domstol. Etter tvisteloven § 22-7 kan retten nekte å tillate et bevis som er skaffet på en utilbørlig måte, men dette avgjøres etter en bred og konkret avveining mellom hvor viktig opplysningen er for sakens opplysning og hvor sterkt personvernhensynet veier i det enkelte tilfellet. Domstolene har i praksis både avvist og tillatt slike opptak, avhengig av omstendighetene rundt hvordan de ble til og hva de faktisk viser om saksforholdet. For Peder, som selv var til stede og bare tok opp sin egen samtale uten å avlytte noen andre, er dette uansett en mindre praktisk problemstilling, siden opptaket i utgangspunktet ikke er ulovlig innhentet i det hele tatt.

Hvordan Peders opptak faktisk kan brukes videre

Et lovlig laget opptak er likevel ikke i seg selv en garanti for at saken vinnes. Retten, eller den andre parten, kan stille spørsmål ved sammenhengen opptaket er tatt ut av, hva som ble sagt like før og etter, og om stemningen i rommet ga et riktig bilde av situasjonen totalt sett. Peder bør derfor skrive ned egen huskeliste rett etter møtet mens detaljene er ferske, oppbevare originalfilen uendret på en trygg plass, og helst også lage en skriftlig utskrift han kan vise til uten å måtte spille av lyd hver gang saken kommer opp. Dreier den videre konflikten seg i stedet om noe sjefen har sagt offentlig foran kolleger, ikke bare i et lukket møte, gjelder andre regler enn dem som er beskrevet her, se sjefen sa til kollegene at jeg stjal. Handler saken i stedet om et tilsvarende opptak i en helt annen sammenheng, for eksempel under henting av barn, er utgangspunktet det samme, men vurderingen kan bli noe annerledes, se skjult lydopptak av den andre forelderen. Er du usikker på om det egentlig er en straffesak eller et sivilt krav opptaket skal støtte opp under, er det nyttig å kjenne forskjellen mellom strafferettslig og erstatningsrettslig ansvar før du bestemmer deg for veien videre.

Bør Peder i det hele tatt bruke opptaket

Er du fortsatt usikker på om du bør bruke et lovlig opptak, kan det være nyttig å tenke gjennom hvordan det vil oppfattes i sammenhengen det legges frem i. Et opptak som fremstår som et forsøk på å henge ut noen for enhver pris, virker ofte mot sin hensikt og kan gjøre Peder selv til den som fremstår urimelig i saken. Brukes opptaket derimot nøkternt, som støtte for en konkret, saklig beskrivelse av hva som faktisk ble sagt, styrker det vanligvis saken hans uten å skape unødig konflikt rundt selve fremgangsmåten. Peder bør også vurdere om han trenger hele opptaket, eller om et kort, presist utdrag som viser akkurat det omstridte poenget er nok til formålet. Et langt opptak fullt av uvedkommende småprat kan svekke inntrykket av at opptaket faktisk dokumenterer noe konkret og viktig, mens et kort og målrettet utdrag ofte gjør større inntrykk både på en kollega, en tillitsvalgt eller retten, avhengig av hvor saken ender.

Kort oppsummert

• Å gjøre et lydopptak av en samtale du selv deltar i er lovlig, selv uten den andres viten.
• Å avlytte eller ta opp en samtale du selv ikke er en del av, rammes av straffeloven som kommunikasjonskrenkelse.
• Retten kan i unntakstilfeller avskjære et bevis skaffet på en utilbørlig måte, men det finnes ingen automatisk regel om dette.
• Et lydopptak beviser sjelden hele saken alene, ta vare på originalen og skriv ned egne notater med en gang.