Delte skjermbilde av en privat samtale – privatlivets fred på nett

Hva straffeloven § 267 a sier om å dele et skjermbilde

Bestemmelsen retter seg mot den som deler et bilde, en video eller annen fremstilling som kan krenke noens privatliv, uten at samtykke er innhentet fra personen det gjelder. Et skjermbilde av en privat samtale faller inn under «annen fremstilling», selv om det ikke er et fotografi, fordi det viser noe som normalt foregår i en lukket sammenheng mellom to eller flere personer. Strafferammen er bot eller fengsel inntil ett år. Det avgjørende er ikke hvor du deler det, en gruppechat med ti venner kan være nok til at spredningen rammes, selv om det ikke er lagt helt åpent ut på internett. Det spiller heller ingen rolle om du selv var en av deltakerne i samtalen. Du kan fritt fortelle andre hva som ble sagt med egne ord, men å videresende selve skjermbildet er noe annet, siden det gir mottakeren tilgang til det opprinnelige ordvalget, tonen og detaljene slik den andre faktisk skrev dem. Bruker du derimot skjermbildet for å sikre bevis overfor politiet i en trussel- eller trakasseringssak, er situasjonen en annen enn når hensikten er å publisere det for andre, fordi politiet har et lovlig behov for opplysningene som veier tungt i vurderingen.

Er private meldinger alltid vernet?

Ikke alt som skjer i en privat samtale er automatisk vernet av bestemmelsen. Det sentrale er om innholdet er av en art som er egnet til å krenke privatlivet til den det gjelder, altså noe personen med rimelighet kunne forvente skulle forbli mellom dere. En helt hverdagslig, upersonlig beskjed om middagsplaner ligger typisk utenfor kjernen av det bestemmelsen skal beskytte, mens meldinger som handler om følelser, helse, relasjoner eller noe personen tydelig ønsket skulle forbli privat, ligger nærmere det som rammes. Gustav sitt tilfelle, der samtalen inneholdt personlige vurderinger av andre mennesker, er nettopp den typen innhold loven er ment å beskytte mot videre spredning.

Har det noe å si om innholdet er sant eller viktig for andre å vite?

Mange tenker at det er greit å dele noe så lenge det som står der faktisk stemmer, eller fordi andre etter deres syn burde vite om det. Loven skiller likevel ikke tydelig mellom sant og usant innhold. Det den rammer, er selve spredningen av noe privat uten samtykke, ikke om påstandene i meldingen er riktige. Et motiv om å advare andre eller avdekke noe du mener er kritikkverdig, kan i en helhetsvurdering telle med når alvorligheten skal vurderes, men det gir ingen garanti for at delingen din blir sett på som lovlig. Er du usikker på om noe du vurderer å dele kan ramme noens privatliv, er hovedregelen at du bør spørre om samtykke først, eller rett og slett la være. Følelsen av å ha rett i sak, altså at det du skriver om noen faktisk stemmer, er noe helt annet enn spørsmålet om du har rett til å spre det videre uten at vedkommende har sagt seg enig i det.

Grov deling og hva som gjør et forhold alvorligere

Straffeloven § 267 b rammer grov deling av krenkende bilder eller fremstillinger, med en strafferamme på fengsel inntil to år. Hva som gjør et forhold grovt, avgjøres ut fra en helhet, der sentrale momenter er hvor omfattende delingen er, om den skjer systematisk over tid, om det ligger et hevnmotiv til grunn, om det utgjør et tillitsbrudd mellom deg og den andre, og om spredningen har ført til alvorlig skadevirkning for den det gjelder. Delte du samtalen én gang med noen få venner i sinne, vurderes dette normalt annerledes enn om du fortsetter å spre den, legger den ut flere steder eller aktivt bruker den for å henge ut noen over tid. Tidsaspektet spiller også inn: et impulsivt øyeblikk du senere angrer på, står i en annen stilling enn en vedvarende kampanje der du bevisst holder liv i spredningen uke etter uke.

Risikoen for erstatningskrav i tillegg til straff

En straffesak er ikke det eneste du risikerer. Den som får et privat innhold spredt uten samtykke, kan i tillegg kreve oppreisningserstatning etter reglene om krenkelse av privatlivets fred, uavhengig av om det blir noen straffesak eller ikke. Et slikt krav vurderes separat fra straffesaken og kan i prinsippet fremmes selv om politiet skulle henlegge en eventuell anmeldelse. Manipulerte fremstillinger av noen, som falske nakenbilder, rammes av tilsvarende regler om deling og kan gi et enda alvorligere utgangspunkt enn en ekte samtale som spres videre. Er du usikker på om noe du har delt kan utløse krav mot deg, er det ofte klokt å be personen fjerne innholdet og beklage før saken eskalerer.

Kort oppsummert

• Straffeloven § 267 a rammer deling av private meldinger og skjermbilder uten samtykke, ikke bare bilder.
• Det avgjørende er om innholdet er egnet til å krenke privatlivet, ikke om det du deler er sant.
• Grov deling etter § 267 b vurderes ut fra omfang, systematikk, hevnmotiv og skadevirkning.
• Du risikerer krav om oppreisningserstatning i tillegg til en eventuell straffesak.
• Er du usikker på om et skjermbilde kan ramme noens privatliv, spør om samtykke først.