Legevakten oversåg et brudd. Har jeg krav på erstatning?
Et brudd som ikke ble oppdaget på legevakt, gir erstatning når det burde vært funnet ved en forsvarlig undersøkelse, og forsinkelsen har gjort skaden verre. Det kan være at røntgen ikke ble tatt, at bildet ble lest feil, eller at mistanke om brudd ikke ble fulgt opp. Hadde bruddet grodd like godt med riktig behandling fra starten, får du ikke erstatning. NPE ser på forskjellen mellom det som skjedde og det som ville skjedd.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når et brudd ikke oppdaget på legevakt gir erstatning
Legevakten er en del av den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og legene der er helsepersonell. Skader etter behandling på legevakten er derfor dekket av pasientskadeloven på samme måte som skader på sykehus. Du søker Norsk pasientskadeerstatning (NPE), ikke kommunen eller legen.
To ting må være oppfylt. Det må ha vært svikt, og svikten må ha gitt deg en skade. Grunnlaget er pasientskadeloven § 2 første ledd bokstav a. NPE vurderer om undersøkelsen var forsvarlig, ikke om legen var uaktsom. Kravet til forsvarlighet står også i helsepersonelloven § 4.
Hva en forsvarlig undersøkelse krever
Legevakten skal ikke finne alle brudd. Men legen skal undersøke deg grundig nok til å fange opp det som er sannsynlig ut fra hvordan skaden skjedde og hva du har av smerter.
NPE kan finne svikt når:
- legen ikke tok røntgen, selv om du hadde tydelig ømhet over et bein etter et fall
- røntgenbildet viste bruddet, men det ble ikke sett
- bildet var tatt fra feil vinkel, slik at bruddet ikke kom fram, og ingen tok nye bilder
- det var mistanke om et brudd som ofte ikke synes med en gang, men du fikk ingen plan for kontroll
Noen brudd er vanskelige. Brudd i båtbeinet i håndroten, i små bein i foten og i ryggvirvler hos eldre synes ikke alltid på de første bildene. Ved slike brudd er det vanlig praksis å behandle mistanken, for eksempel med gips eller skinne, og ta nye bilder senere. Ble det gjort, er det ikke svikt selv om bruddet først ble funnet ved kontrollen.
Når forsinkelsen gjorde skaden verre
Det er ikke bruddet som gir erstatning. Det er det forsinkelsen førte til. Typiske følger er:
- bruddet grodde i feil stilling og må opereres
- bruddet grodde ikke i det hele tatt (pseudoartrose, et falskt ledd)
- du måtte opereres i stedet for å få gips
- du fikk varige plager, som stivhet eller slitasjegikt, som ellers ikke ville kommet
NPE spør hva som mest sannsynlig hadde skjedd om bruddet ble funnet ved første besøk. Ville det grodd like godt med gips, eller ville det uansett trengt operasjon? Saksbanken har en sak der et håndleddsbrudd ble gipset i stedet for operert, og kvinnen fikk medhold fordi bruddet gled ut av stilling.
Hadde du fått samme behandling og samme resultat uansett, er det ikke en pasientskade, selv om bruddet ble oversett noen dager.
Når radiologen så bruddet, men ingen ga beskjed
På mange legevakter blir røntgenbildene lest av legen der og da, og deretter av en radiolog senere. Det hender at radiologen finner et brudd som legevaktlegen ikke så. Da skal noen sørge for at du får beskjed og ny behandling.
Ble beskjeden liggende, og du gikk uten riktig behandling i flere uker, er det svikt i oppfølgingen. Det gjelder selv om legevaktlegens første vurdering var forsvarlig. Hos barn er dette særlig viktig, fordi et brudd nær vekstsonen (området i enden av beinet der veksten skjer) kan påvirke hvordan beinet vokser videre.
ankelbrudd som ble kalt en forstuing
Zainab er 32 år og jobber som sykepleier. Hun tråkker over i en trapp og drar til legevakten med hoven ankel. Legen undersøker henne, men tar ikke røntgen, og sier det er en forstuing. Hun får beskjed om å holde foten høyt og gå på den når hun klarer.
Etter tre uker har hun fortsatt mye vondt. Fastlegen henviser til røntgen, som viser et brudd på innsiden av ankelen. Bruddet har glidd. Hun må opereres med skruer og er sykmeldt i fire måneder.
NPE kommer til at legen burde tatt røntgen, fordi hun ikke kunne stå på foten og var øm over ankelknoken. En ortoped mener at bruddet ved første besøk sto så godt at gips hadde vært nok, med seks til åtte uker sykmelding.
Zainab får erstatning for forskjellen. Hun tjener 610 000 kroner, så sykepengene dekker lønnen, men hun mister kveldstillegg og helgetillegg i to måneder ekstra. Det utgjør 21 000 kroner. Utgifter til reiser og fysioterapi kommer i tillegg. Får hun slitasjegikt i ankelen senere, kan det gi et nytt krav så lenge det kommer av forsinkelsen.
Slik bygger du saken
Be om journalen fra legevakten og røntgenbeskrivelsene. Journalen viser hva legen undersøkte og hva du sa. Har du bilder fra det første besøket, kan NPE få en uavhengig radiolog til å se på dem.
Noter hva du kjente, om du kunne gå, og hva du fikk beskjed om. Har du tatt bilder av hevelse eller blåmerker, legg dem ved. Mer om hvem NPE bruker til å vurdere slike spørsmål, står i artikkelen om sakkyndigvurdering i pasientskadesaker.
Fristen er tre år fra du forsto, eller burde forstått, at forsinkelsen kan ha gjort skaden verre.
Kort oppsummert
- Brudd ikke oppdaget på legevakt gir erstatning når det burde vært funnet ved en forsvarlig undersøkelse.
- Det er bare den ekstra skaden forsinkelsen førte til, som erstattes.
- Brudd som ofte ikke synes på første bilde, gir ikke erstatning hvis mistanken ble behandlet og fulgt opp.
- Journalen og røntgenbildene fra første besøk er det viktigste beviset.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.