Ja, en fastlege kan absolutt gjøre noe som regnes som en pasientskade. Fastleger og annet primærhelsepersonell omfattes fullt ut av pasientskadeloven, på nøyaktig samme måte som sykehus og spesialisthelsetjenesten. Mange forbinder pasientskadeerstatning primært med store, dramatiske hendelser under kirurgiske inngrep på sykehus, men i praksis skjer en betydelig andel av sakene NPE behandler, i det som starter — eller ikke starter i tide — hos fastlegen. Denne artikkelen går gjennom hvordan svikt i fastlegepraksis typisk kan se ut.

Fastlegen er en del av det samme systemet

Det er ikke noe rettslig skille mellom «sykehusmedisin» og «fastlegemedisin» når det gjelder ansvarsgrunnlaget etter pasientskadeloven § 2. Loven gjelder for helsehjelp som ytes av helsepersonell, herunder fastleger, uavhengig av om behandlingen skjer på et stort universitetssykehus eller på et lite legekontor i en distriktskommune. Svikt-vurderingen er den samme: avvek helsehjelpen fra det som med rimelighet kunne forventes av en dyktig og erfaren fastlege i en tilsvarende situasjon, gitt den informasjonen som var tilgjengelig på det aktuelle tidspunktet?

Typiske former for svikt hos fastlegen

Fordi fastlegen ofte er første kontaktpunkt inn i helsevesenet, og har en sentral portvaktfunksjon for videre henvisning, er noen typer svikt særlig karakteristiske for nettopp denne delen av helsetjenesten:

  • Forsinket eller uteblitt henvisning — der symptomer som burde utløst en henvisning til nærmere utredning, ikke fører til dette innen rimelig tid.
  • Feiltolkning av prøvesvar — der blodprøver, bildediagnostikk eller andre undersøkelsesresultater blir feilaktig vurdert som normale, eller der et avvikende resultat ikke følges opp.
  • Manglende oppfølging over tid — der en pasient med vedvarende eller tilbakevendende symptomer ikke får den kontinuerlige oppfølgingen som situasjonen tilsier, for eksempel fordi symptomene hver gang vurderes isolert uten å se den samlede utviklingen over flere konsultasjoner.
  • Mangelfull journalføring og informasjonsoverføring — som kan bidra til at viktig informasjon går tapt mellom konsultasjoner, spesielt der flere leger ved samme praksis er involvert i behandlingen av samme pasient over tid.

Eksempel: symptomene som ble sett hver for seg

Se for deg Grete, som over et drøyt år går til fastlegen sin fem ulike ganger med det som isolert sett kan fremstå som forholdsvis diffuse plager — tretthet, litt vekttap, periodevis feber. Hver gang blir hun undersøkt og får en rimelig forklaring knyttet til den aktuelle konsultasjonen: en periode med mye stress, en forkjølelse som drar ut, en antatt mageinfeksjon. Det som derimot ikke skjer, er at noen av legene hun møter — noen ganger fastlegen selv, noen ganger en vikar — ser disse fem konsultasjonene i sammenheng og fanger opp det mer bekymringsfulle mønsteret symptomene til sammen danner over tid. Da hun endelig blir henvist videre, viser det seg at en alvorlig tilstand har fått god tid til å utvikle seg.

I en slik sak vil vurderingen ikke nødvendigvis handle om at én enkelt konsultasjon var uforsvarlig isolert sett, men om den samlede oppfølgingen — journalføringen, kontinuiteten og evnen til å se symptomutviklingen i sammenheng over flere besøk — var forsvarlig. Dette er nettopp den typen sammensatt svikt-vurdering som er typisk for fastlegepraksis, der pasienten ofte har mange, spredte kontaktpunkter over tid, i motsetning til et konsentrert sykehusforløp.

Hvorfor fastlegesaker kan være ekstra krevende å vurdere

En særegen utfordring ved fastlegesaker er nettopp denne spredningen over tid og over flere, ofte tilsynelatende urelaterte konsultasjoner. Der en sykehusinnleggelse gjerne er godt dokumentert og konsentrert i tid, kan et fastlegeforløp strekke seg over måneder eller år, med journalnotater fra mange ulike anledninger som hver for seg kan fremstå som forsvarlige, men som sett i sammenheng forteller en annen historie. Dette gjør at en grundig gjennomgang av hele journalen — ikke bare de siste konsultasjonene før en eventuell alvorlig diagnose — ofte er avgjørende for å vurdere om det faktisk forelå en svikt.

Gjelder det samme for legevakt og andre kommunale helsetjenester?

Ja. Det samme prinsippet gjelder for legevakter, kommunale helsetjenester og annet primærhelsepersonell for øvrig, som helsesykepleiere og kommunale fysioterapeuter, i den grad de yter helsehjelp som omfattes av loven. Den avgjørende faktoren er ikke hvilken type virksomhet som ga helsehjelpen, men om helsehjelpen som ble gitt, avvek fra det som med rimelighet kunne forventes ut fra situasjonen.

Hva bør du gjøre hvis du mistenker svikt hos fastlegen din?

Har du eller en du er glad i opplevd noe du mistenker er en forsinket diagnose, en oversett prøve, eller en mangelfull oppfølging fra fastlegen over tid, er dette like relevant å melde til NPE som en sak som gjelder en operasjon på sykehus. Det kan være lurt å be om innsyn i hele journalen din, inkludert notater fra alle konsultasjoner som kan være relevante, slik at hele forløpet — ikke bare de siste besøkene — kan vurderes samlet. Er saken komplisert, eller er du usikker på om det du opplevde faktisk utgjør en svikt i lovens forstand, kan det også være nyttig å søke bistand fra en advokat med erfaring fra pasientskadesaker.

Kort oppsummert

Fastleger og annet primærhelsepersonell omfattes fullt ut av pasientskadeloven, på samme måte som sykehus. Typiske former for svikt i fastlegepraksis er forsinket henvisning, feiltolkning av prøvesvar og manglende oppfølging over tid, ofte der symptomer fra flere separate konsultasjoner ikke blir sett i sammenheng. Vurderingen av om det foreligger svikt, er den samme uansett hvor helsehjelpen ble gitt — det avgjørende er om helsehjelpen som helhet avvek fra det som med rimelighet kunne forventes.