Silje fikk beskjed om at kreftdiagnosen hennes var stilt for sent, etter at flere symptomer over lang tid ikke hadde blitt fulgt tilstrekkelig opp. Da hun søkte NPE om erstatning, dukket et begrep opp igjen og igjen i korrespondansen: sakkyndigvurdering. Hun ante ikke helt hva dette innebar i praksis, og fryktet at det handlet om en ny, ubehagelig undersøkelse hun måtte gjennom fysisk. Slik er det som regel ikke.
Hva er egentlig en sakkyndigvurdering?
En sakkyndigvurdering er en skriftlig, faglig vurdering utført av en lege med relevant spesialistkompetanse, som på oppdrag fra NPE går gjennom din pasientjournal og vurderer to hovedspørsmål: Har det skjedd en svikt i behandlingen — altså ble du behandlet dårligere enn det som med rimelighet kunne forventes av en dyktig behandler i samme situasjon? Og dersom svaret er ja: er det årsakssammenheng mellom denne svikten og skaden eller forverringen du er påført? Begge spørsmålene må som regel besvares bekreftende for at ansvarsgrunnlag skal foreligge.
Basert på journal, ikke nødvendigvis en ny undersøkelse
I de aller fleste tilfeller utføres sakkyndigvurderingen som en skriftlig gjennomgang av den innhentede pasientjournalen, supplert med din egen beskrivelse av hendelsesforløpet. Det er altså ikke slik at du automatisk må møte opp til en ny fysisk undersøkelse hos den sakkyndige. I noen saker, særlig der det er behov for å kartlegge en varig medisinsk invaliditet i erstatningsutmålingsfasen, kan det derimot bli aktuelt med en egen undersøkelse — men dette er noe du i så fall får konkret beskjed om, og det er ikke standard i alle saker.
Hvem er den sakkyndige?
Den sakkyndige er en lege med spesialistkompetanse innenfor det aktuelle fagfeltet — for eksempel en ortoped ved en kneskade, en gynekolog ved en fødselsskade, eller en anestesilege ved en komplikasjon under narkose. Vedkommende er uavhengig av både deg og behandlingsstedet, og har ingen egeninteresse i utfallet av saken. Oppdraget er å gi en objektiv, faglig vurdering basert på anerkjent medisinsk praksis på det aktuelle behandlingstidspunktet — ikke basert på dagens kunnskap eller etterpåklokskap.
Etterpåklokskap er ikke målestokken
Et viktig og ofte misforstått poeng er at vurderingen ikke handler om hvorvidt behandlingen i ettertid viste seg å gi et dårlig resultat. Et dårlig utfall er dessverre en del av all medisinsk behandling, også når alt gjøres riktig. Det den sakkyndige faktisk vurderer, er om behandlingen var forsvarlig ut fra hva en normalt dyktig behandler ville gjort på det aktuelle tidspunktet, med den kunnskapen og de ressursene som var tilgjengelige da. Dette skillet er avgjørende, og forklarer hvorfor noen saker med svært alvorlige utfall likevel ikke gir rett til erstatning, mens andre saker med mindre dramatiske utfall gjør det.
Hvordan brukes vurderingen videre?
Sakkyndigvurderingen er ikke i seg selv et vedtak — den er ett av flere grunnlag saksbehandleren bygger sin avgjørelse på. Konklusjonene veier likevel ofte tungt, nettopp fordi de representerer en uavhengig, faglig vurdering av de medisinske spørsmålene i saken. Før endelig vedtak fattes, får du normalt anledning til å lese og kommentere sakkyndigvurderingen.
Hva om jeg er uenig i konklusjonen?
Det hender at pasienter opplever den sakkyndiges konklusjon som feil, ufullstendig, eller basert på mangelfull informasjon. Dette er ikke uvanlig, og det finnes en fremgangsmåte for å ta opp slik uenighet underveis i saksbehandlingen — typisk ved å legge frem supplerende legeerklæringer eller annen tilleggsdokumentasjon. Vi går grundig gjennom nøyaktig hvordan du gjør dette i en egen artikkel.
Hvor lang tid tar en sakkyndigvurdering?
Dette varierer med hvor komplisert saken er og hvor stor pågang det er på sakkyndige innenfor det aktuelle fagfeltet. Dette er ofte en av de fasene i saksbehandlingen som tar mest tid, og en viktig del av forklaringen på hvorfor mange pasientskadesaker strekker seg over lengre perioder enn man i utgangspunktet forventer.
Betyr en sakkyndigvurdering at saken min er komplisert eller tvilsom?
Nei, ikke nødvendigvis. Innhenting av sakkyndigvurdering er en helt normal og forventet del av saksbehandlingen i svært mange pasientskadesaker, uavhengig av hvor klar eller uklar saken virker for deg som pasient. Det er rett og slett den metoden NPE bruker for å sikre at medisinske spørsmål besvares med riktig faglig tyngde, ikke et tegn på at noe er spesielt vanskelig eller usikkert i akkurat din sak.
Silje fikk til slutt en sakkyndigvurdering som konkluderte med at oppfølgingen av symptomene hennes ikke hadde vært god nok, og at dette hadde forsinket diagnosen med flere måneder. For henne ble sakkyndigvurderingen selve vendepunktet i saken — beviset, satt i ord av en uavhengig fagperson, på at det hun hadde kjent på i månedsvis faktisk stemte.