Må leasingannonsen vise totalprisen?
Annonsen må gi deg opplysningene du trenger for å vurdere prisen, og for privatleasing er det normalt startleie, månedsleie, bindingstid, kjørelengde og totalprisen over perioden. Markedsføringsloven forbyr annonser som gir et uriktig inntrykk av prisen eller utelater vesentlige opplysninger. En lav månedsleie som skjuler en stor startleie kan derfor være ulovlig markedsføring. Hvor detaljert annonsen bør være, har Forbrukertilsynet beskrevet i veiledning til bransjen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Må en leasing annonse vise totalpris? Det loven sier
Når du leaser en bil som privatperson, betaler du ikke bare en fast sum hver måned. Mange avtaler har en startleie (et større engangsbeløp ved start), et etableringsgebyr, en avtalt kjørelengde og en bindingstid. Det er hele pakken som avgjør hva bilen koster deg. Derfor handler spørsmålet om leasing annonse og totalpris om mer enn om selskapet skriver ett tall eller flere.
Loven sier ikke at hver leasingannonse må inneholde et bestemt skjema. Den setter i stedet en grense for hva annonsen kan gjøre med prisen. Går annonsen over grensen, er den ulovlig, uansett hvor liten skriften er.
Markedsføringsloven: ikke villede og ikke utelate
Markedsføringsloven § 7 sier at en handelspraksis er villedende hvis den inneholder uriktige opplysninger, eller på annen måte er egnet til å villede deg om blant annet prisen på ytelsen eller hvordan prisen beregnes. En annonse som viser «fra 2 990 kroner måneden» kan være villedende hvis du i praksis må betale en høy startleie for å få den prisen.
Markedsføringsloven § 8 rammer villedende utelatelser. Annonsen kan ikke skjule vesentlige opplysninger du trenger for å ta en informert beslutning, eller presentere dem uklart. Når annonsen er en oppfordring til kjøp, regnes blant annet prisen med avgifter, eller hvordan prisen beregnes, som vesentlig. En oppfordring til kjøp er en annonse som viser både egenskaper og pris slik at du kan slå til.
Begge reglene gjelder bare hvis annonsen er egnet til å påvirke deg til en økonomisk beslutning du ellers ikke ville tatt. Det er nesten alltid tilfellet når en annonse trekker deg mot et tilbud på grunn av en lav månedsleie.
Finansavtaleloven: markedsføring og opplysninger før avtalen
Finansavtaleloven § 3-3 slår fast at markedsføring av finansavtaler skal følge markedsføringslovens regler. Selv om en leasingavtale ikke alltid er en kredittavtale, tilbys den av finansforetak, og kravene om ærlige og ikke-villedende opplysninger følger med.
Før du binder deg, skal du dessuten få avtalevilkårene og relevante opplysninger i god tid. For leieavtaler som i det vesentlige fyller samme økonomiske funksjon som et kredittkjøp, og som varer mer enn 30 dager, gjelder en egen opplysningsplikt etter finansavtaleloven § 3-22. For leiefinansiering skal selskapet blant annet opplyse om oppsigelsesretten og om leiebeløpenes størrelse og når de skal betales, jf. finansavtaleloven § 3-37. Om akkurat din avtale faller inn under disse reglene, avhenger av hvordan den er bygd opp.
Hva Forbrukertilsynet legger vekt på
Forbrukertilsynet (tidligere Forbrukerombudet) fører tilsyn med markedsføring. Tilsynet har sendt orienteringsbrev til bransjen om leasingreklame. Der er hovedpoenget at forbrukeren skal kunne se hva avtalen koster til sammen, og at annonsen derfor bør vise et eksempel med startleie, månedsleie, bindingstid, kjørelengde og totalpris. Dette er veiledning om hvordan loven forstås, ikke en egen paragraf. Tilsynet kan likevel stanse annonser det mener er villedende.
En annonse med bare «kr 3 490 i måneden» og et lite stjerne-tegn kan stå svakt hvis hovedvilkårene er plassert et annet sted enn der prisen vises. Har annonsen plassbegrensning, tar loven hensyn til det, men selskapet må da gjøre opplysningene lett tilgjengelige på annen måte.
Mona og den lave månedsleien
Mona ser en annonse for en elbil: «Privatleasing fra 3 990 kroner i måneden». Hun trykker seg videre og ser at avtalen har 36 måneders binding, 15 000 kilometer i året, en startleie på 40 000 kroner og et etableringsgebyr på 3 500 kroner.
Hun regner selv ut totalen. 36 måneder à 3 990 kroner er 143 640 kroner. Legger hun til startleien og gebyret, er totalen 187 140 kroner. Det gir en gjennomsnittlig månedskostnad på omtrent 5 200 kroner, altså nær 1 200 kroner mer enn annonsen antydet.
Hadde startleien og bindingstiden bare stått i vilkårene som ligger bak tre klikk, er annonsen en sterk kandidat for å være villedende etter § 7 og § 8. Hadde annonsen vist alle beløpene og tidsrommet rett under månedsprisen, står selskapet mye sterkere, selv om totalen ikke er skrevet ut.
Hva du kan gjøre med en villedende annonse
Ta skjermbilde av annonsen, med dato og nettadresse. Det er beviset ditt. Kjøpte du allerede på grunnlag av annonsen, kan du bruke den som utgangspunkt for å klage til selskapet. Opplysninger i markedsføringen kan være en del av det som ble avtalt.
Du kan også melde annonsen til Forbrukertilsynet, som har myndighet til å gripe inn mot ulovlig markedsføring. Det gir ikke deg selv en erstatning, men saken kan føre til at annonsen endres eller stanses.
Kort oppsummert
- Annonsen må ikke villede om prisen eller utelate vesentlige opplysninger, jf. markedsføringsloven §§ 7 og 8.
- For privatleasing er startleie, bindingstid og kjørelengde opplysninger som i praksis avgjør prisen.
- Forbrukertilsynet har gitt bransjen veiledning om at leasingannonser bør vise et eksempel med totalpris.
- En lav månedsleie som skjuler høy startleie kan være ulovlig markedsføring.
- Ta skjermbilde av annonsen før den endres, og meld den gjerne til Forbrukertilsynet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.