Kan et abonnement markedsføres med skjult startpris?
Nei, ikke uten videre. En markedsføring som fremhever en lav introduksjonspris, mens den reelle løpende prisen er vanskelig å finne eller kommer først lengre ute i bestillingen, kan trolig rammes av markedsføringsloven § 8 om villedende utelatelse av vesentlig prisinformasjon. Forbrukeren skal kunne se hva abonnementet faktisk koster før hun bestiller.
Reklamen lokker med en lav pris per måned. Litt lenger ned i teksten, eller først etter at du har tastet inn kortopplysningene, dukker den virkelige prisen opp. Spørsmålet er om dette er en villedende fremstilling av hva abonnementet faktisk koster, eller et lovlig introduksjonstilbud.
Hva regnes som en «skjult» startpris?
En pris regnes som skjult når den delen forbrukeren faktisk legger merke til i reklamen, ikke er prisen hun ender opp med å betale i praksis — for eksempel en introduksjonspris de tre første månedene, mens ordinærprisen er vesentlig høyere og bare nevnt i liten skrift, eller ikke nevnt i det hele tatt før langt ute i bestillingsløpet. Markedsføringsloven § 8 rammer denne typen villedende utelatelse: å holde tilbake informasjon som er vesentlig for om forbrukeren ville handlet annerledes med fullstendig informasjon foran seg.
Er det forskjell på introduksjonstilbud og villedning?
Ja. Et ærlig introduksjonstilbud — der den lave prisen gjelder en klart angitt periode, og den ordinære prisen står tydelig ved siden av — er ikke i seg selv problematisk. Det som gjør et tilbud villedende, er når den ordinære prisen er vanskelig å finne, uklart formulert, eller først dukker opp etter at forbrukeren har lagt ned tid og gitt fra seg opplysninger i bestillingsløpet. Da har markedsføringen skapt et feilaktig helhetsinntrykk av hva abonnementet koster over tid.
Hvilken pris skal egentlig stå i annonsen?
Prisopplysningsforskriften stiller krav til at pris for tjenester skal opplyses tydelig og synlig, inkludert hvordan prisen beregnes — for eksempel om det er en fast månedspris, en pris som endrer seg etter en periode, eller en pris avhengig av bruk. Kombinert med markedsføringslovens forbud mot villedende utelatelser betyr dette at både introduksjonsprisen og prisen som gjelder etterpå, bør fremgå av annonsen — ikke bare den som ser mest attraktiv ut for øyeblikket.
Hva kan jeg gjøre hvis jeg føler meg lurt av prisen?
Ta skjermbilde av annonsen og bestillingsløpet med det samme du oppdager avviket — dette er beviset på hva du faktisk ble presentert med. Klag skriftlig til selskapet, og vis konkret til hva som manglet eller var uklart. Mange selskaper løser slike saker ved å tilby refusjon av differansen eller kostnadsfri oppsigelse når de ser at markedsføringen har vært uklar. Fører ikke det frem, kan du melde saken til Forbrukertilsynet, som fører tilsyn med markedsføringsloven, eller be Forbrukerrådet om veiledning i den konkrete saken din.
Har det noe å si hvor lenge introduksjonsprisen varer?
Jo lengre den lave prisen fremstår som «normalprisen», desto sterkere blir argumentet for at helhetsinntrykket er villedende. En kort introduksjonsuke med tydelig opplyst ordinærpris er noe annet enn en «lav pris» som i realiteten bare gjaldt de første ukene, og der den vesentlig høyere prisen først kommer frem i kvitteringen. Vurderingen er alltid konkret, men lengden på perioden og hvor tydelig den ordinære prisen var opplyst, er sentrale momenter i vurderingen.
Hva med abonnement solgt via en app-butikk, og gjelder reglene likt for bedrifter?
Ansvaret for korrekt prisinformasjon ligger normalt hos den som selger abonnementet, altså tilbyderen av tjenesten — ikke hos plattformen den formidles gjennom. At en app-butikk viser lite prisinformasjon på sin egen kjøpsskjerm, fritar ikke tilbyderen fra å opplyse den reelle løpende prisen andre steder i kjøpsprosessen, for eksempel i egen markedsføring, på nettsiden eller i vilkårene du må godta før abonnementet aktiveres. Blir helhetsinntrykket likevel villedende fordi ingen av leddene i kjeden har gitt deg full prisinformasjon før du forpliktet deg, kan markedsføringsloven § 8 fortsatt komme til anvendelse overfor den som faktisk står bak tjenesten, uavhengig av hvilken plattform kjøpet gikk gjennom.
Markedsføringsloven retter seg for øvrig mot handelspraksis overfor forbrukere, altså privatpersoner som handler utenfor næringsvirksomhet. Kjøper en bedrift det samme abonnementet, gjelder ikke nødvendigvis de samme forbrukervernreglene på samme måte, og bedriftskunden har normalt et mindre sterkt vern mot uklar prisinformasjon enn en privatperson har. Er du usikker på om abonnementet ditt er inngått som privatperson eller i næring — for eksempel gjennom et enkeltpersonforetak — kan det være verdt å avklare dette før du vurderer å bruke forbrukerreglene som grunnlag for en klage til selskapet eller til Forbrukertilsynet.
Uansett salgskanal er det ett spørsmål som går igjen: hva så forbrukeren faktisk før hun tastet inn betalingsopplysningene sine? Var den reelle, løpende prisen synlig og forståelig på det tidspunktet, holder markedsføringen trolig mål. Kom den først frem etterpå, i en kvittering eller på en faktura, er terskelen for at noe er villedende langt lavere, uavhengig av om salget skjedde direkte fra selskapets egen nettside eller via en app-butikk. Denne enkle sjekken — hva visste jeg da jeg betalte, og stemte det med det jeg endte opp med å betale videre — er ofte det raskeste verktøyet for å vurdere din egen sak, før du eventuelt tar den videre til selskapet, Forbrukertilsynet eller Forbrukerrådet.
Kort oppsummert
En skjult startpris i abonnementsreklame kan rammes av markedsføringsloven § 8, dersom den ordinære prisen er utydelig eller kommer for sent frem i bestillingen. Ta vare på skjermbilder, klag skriftlig, og bruk Forbrukertilsynet eller Forbrukerrådet dersom selskapet ikke retter opp.