På denne siden
På denne siden
Bolig og leie

Kan jeg kreve egen strømmåler i leiligheten?

5 min lesetid|Husleieloven
Kort svar

Husleieloven gir ikke leier rett til å kreve egen strømmåler i leiligheten. Det kan avtales at du betaler en andel av utleiers strømutgifter, og da kan du etter § 3-4 kreve et årlig regnskap som viser kostnadene og hvordan de er fordelt. Kravet om flertall for å få installert måler gjelder felles varmeanlegg og vann, ikke strøm. Utleier kan likevel velge å sette inn måler hvis dere blir enige om det.

Bygger på§ 3-1§ 3-4Husleieloven
Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Har du rett til egen strømmåler i leiligheten?

Svaret etter husleieloven er nei. Det finnes ingen bestemmelse som gir leier rett til å kreve en egen strømmåler i leiligheten. Loven regulerer bare hvordan utgiftene kan fordeles og hva du kan kreve av regnskap.

Det er to vanlige modeller. Enten er strømmen inkludert i en fast leie, eller så betaler du en andel av utleierens strømutgifter i tillegg til leien. Er du i en leilighet med egen måler og eget abonnement hos strømselskapet, er det du som betaler selskapet direkte, og spørsmålet melder seg ikke.

Hvis leiligheten bare har felles måler med resten av huset, er det utleier som har abonnementet. Å sette inn en egen måler er et inngrep i det elektriske anlegget, og det krever utleiers samtykke etter forandringsregelen i § 5-4. Nettselskapet må også være med, fordi målere settes opp av nettselskapet og knyttes til et eget målepunkt.

Hva du kan kreve etter § 3-4

Husleieloven § 3-1 sier at leien skal fastsettes til et bestemt beløp. Likevel kan det avtales at utleierens utgifter ved forbruk av elektrisitet og brensel fordeles forholdsmessig mellom brukerne av eiendommen. Hvis det er avtalt at du skal bidra særskilt til utleierens strømutgifter, kan du etter § 3-4 første ledd kreve at utleier hvert år legger fram regnskap som viser størrelsen på kostnadene og fordelingen av dem på eiendommens husrom.

Regnskapet er ditt verktøy for å kontrollere at du ikke betaler for mye. Du kan sjekke at totalbeløpet stemmer med fakturaene fra strømselskapet og nettselskapet, og at fordelingsnøkkelen er den som er avtalt. Fordelingen er ofte etter areal, antall beboere eller en fast prosent. Hvilken nøkkel som gjelder, står i leieavtalen.

Regnskap som utleier ikke kan dokumentere med fakturaer, er et dårlig utgangspunkt. Be om kopi av fakturaene hvis regnskapet er oppsummert uten spesifikasjon. Du skal bare bidra til utleierens utgifter til strøm, så kostnader som utleier har til noe annet, for eksempel et eget garasjeanlegg eller utleiers egen leilighet, skal ikke ligge i din andel med mindre fordelingsnøkkelen sier det.

Kravet i § 3-4 første ledd gjelder årlig. Du kan altså be om nytt regnskap hvert år, og du trenger ikke å begrunne det. Det er lurt å be om det like etter at siste faktura for året er kommet.

Hva § 3-4 andre ledd gjelder

I § 3-4 andre ledd kan to tredjedeler av leierne i en eiendom med felles anlegg for varme eller varmt vann kreve at det installeres apparat for måling av det enkelte forbruket. Samme flertall kan kreve måling av vann og avløp. Bestemmelsen nevner ikke strøm til belysning og stikkontakter, og den gir ingen individuell rett.

Poenget er at lovgiver har laget en mekanisme for måling av varme og vann, men ikke for vanlig strømforbruk. Utleier kan derfor velge selv hvordan strøm måles, hvis dere ikke har avtalt noe.

Eksempel

Julie og kjellerleiligheten

Julie leier kjellerleiligheten i en tomannsbolig i Bergen. Avtalen sier at hun betaler 1 500 kroner i måneden i strøm i tillegg til leien, fordelt etter areal. Ingen egen måler. Etter ett år ber hun om regnskap.

Utleier sender fakturaer som viser en samlet strømutgift for huset på 61 200 kroner. Julies leilighet er 52 kvadratmeter av totalt 190, altså om lag 27 prosent. Hennes andel blir 16 750 kroner. Hun har betalt 18 000 kroner (12 ganger 1 500). Julie har altså betalt 1 250 kroner for mye.

Siden betalingen skal gjelde utleierens faktiske utgifter, kan hun kreve at utleier reduserer neste måneds krav eller betaler tilbake differansen. Hun foreslår å justere a-kontobeløpet til 1 400 kroner fremover. Utleier godtar det.

Julie ba også om egen måler. Utleier svarte at han ikke ville bekoste det, og loven gir henne ingen rett til å kreve det.

Hva om utleier ikke vil gi regnskap

Regnskap må utleier legge fram hvis du krever det. Be om det skriftlig og sett en frist, for eksempel to uker. Får du ikke svar, kan du ta saken til Husleietvistutvalget, som behandler slike tvister.

Er det ikke avtalt noe om særskilt betaling for strøm, kan utleier ikke kreve ekstra for den. Leien er et bestemt beløp, og utleier kan bare kreve mer hvis det er avtalt innenfor rammen av § 3-1 og § 3-4. Har du betalt beløp i strid med reglene, kan du kreve dem tilbake etter § 3-7 i husleieloven.

Hva du kan gjøre hvis du vil ha måler

Foreslå det som en praktisk løsning. En egen måler kan gi deg mer kontroll og utleier mindre papirarbeid. Utleier kan ha en egen interesse i å få strømmen ut av regnestykket. Du kan tilby å dekke kostnaden og avtale hvordan det går ved flytting. Utleier må sørge for at installasjonen er utført av en elektriker som har rett til å gjøre jobben, og nettselskapet må registrere målepunktet.

Kort oppsummert

  • Loven gir ikke leier rett til å kreve egen strømmåler i leiligheten.
  • Er det avtalt at du betaler en andel av utleiers strømutgifter, kan du kreve årlig regnskap etter husleieloven § 3-4 første ledd.
  • Rett til måling etter § 3-4 andre ledd gjelder felles anlegg for varme og varmt vann og vann og avløp, ikke strøm.
  • Egen måler krever samtykke fra utleier og at nettselskapet er med.
  • Har du betalt mer enn din andel, kan du kreve overskuddet tilbake.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak