Kan jeg kreve erstatning fra ektefellen som var utro?
Nei, utroskap gir ikke rett til erstatning eller oppreisning, verken fra ektefellen eller fra den tredje personen. Loven har ingen regel som setter en pris på at noen har vært utro. Skyld i bruddet påvirker heller ikke om dere kan skilles eller hvordan formuen deles. Du kan likevel ha et krav av en annen grunn, for eksempel hvis ektefellen brukte store beløp av felles penger på forholdet eller gjorde noe straffbart mot deg.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor loven ikke gir erstatning for utroskap
Erstatning krever at noen har påført deg et tap som loven regner som erstatningsverdig: en personskade, et økonomisk tap eller en krenkelse som er nevnt i skadeserstatningsloven. Utroskap er ikke på den listen. Utroskap er ikke straffbart i Norge, og ekteskapsloven har ingen bestemmelse om at den som er utro, må betale noe til den andre.
Den tredje personen har ikke brutt noen plikt overfor deg. Løftet om troskap ble gitt mellom dere to som ektefeller, og det er ikke et løfte som kan kreves oppfylt med penger. Derfor er det heller ikke noe krav å rette mot en kollega, en nabo eller en tidligere venn som var den andre parten i forholdet.
Oppreisning (en engangssum for sorg, krenkelse og andre skader som ikke er økonomiske) kan etter skadeserstatningsloven § 3-5 bare kreves når noen med vilje eller grov uaktsomhet har skadet deg på person, eller har krenket deg på en måte som er nevnt i bestemte straffebud, for eksempel vold eller trusler. At du er såret og lei deg, er forståelig, men det er ikke nok i seg selv.
Skyld teller ikke i skilsmissen eller delingen
Ekteskapsloven ser på tid, ikke skyld. Du kan kreve skilsmisse når dere har vært separert i ett år (ekteskapsloven § 21), eller når samlivet har vært brutt i to år (§ 22). Utroskap er verken et vilkår eller en grunn til å få det raskere.
Deling av formuen følger ekteskapsloven § 58: utgangspunktet er at det dere eier sammen deles likt. Den som var utro, mister ikke halvparten, og den som ble forlatt, får ikke mer. Det samme gjelder ektefellebidrag. Bidrag fastsettes etter hvor stort behov den ene har og hva den andre kan betale, og lovteksten sier ingenting om hvem som er skyld i bruddet.
Barna er en egen sak. Retten ser på hva som er best for barnet, ikke på hvem som var trofast.
Når du likevel kan ha et krav
Noen ganger henger det penger ved utroskapen, selv om selve utroskapen ikke gir noe krav. Det finnes to hovedtilfeller.
Det første er felles penger. Har ektefellen brukt store beløp av det som skulle deles, på reiser, gaver eller leie av bolig til en annen, kan du kreve vederlag (et beløp som tilsvarer det du har gått glipp av) i delingen. Ekteskapsloven § 63 gir dette kravet når en ektefelle på en utilbørlig måte vesentlig har svekket delingsgrunnlaget. Det er altså pengebruken som teller, ikke at det var et forhold bak den. Små beløp er sjelden nok.
Det andre er andre lovbrudd som skjer i samme forløp. Truer ektefellen eller den andre deg, bruker vold eller ødelegger eiendelene dine, er det de handlingene som kan gi erstatning, og da gjelder reglene i skadeserstatningsloven om vold og trusler. Det samme gjelder om noen sprer ærekrenkende påstander om deg etterpå.
Rolf og Siri
Siri oppdager i mars at Rolf har hatt et forhold i to år. Hun er sint og vil ha erstatning for den belastningen det har vært. Hun sjekker kontoutskriftene og ser at Rolf har tatt 420 000 kroner ut av en felles sparekonto og brukt det på turer og leie av en leilighet til den andre. Felleseiet utgjør til sammen 1,9 millioner kroner.
Siri har ikke krav på erstatning fordi Rolf var utro. Derimot kan hun i skifteoppgjøret kreve vederlag etter § 63, hvis beløpet er stort nok til å ha svekket delingsgrunnlaget vesentlig. Med 420 000 kroner av 1,9 millioner er det en sak det er rimelig å løfte. Kravet går ut på at Rolf skal kompensere felleseiet for det som ble brukt, slik at Siri får sin del av pengene.
Skilsmissen følger vanlig løp, med ett års separasjon. Utroskapen gjør ikke veien dit kortere eller lengre.
Hva med følelsene dine
Mange tenker at det må finnes en regel som anerkjenner at noe er brutt. Ekteskapsloven gir i stedet deg verktøy for å komme ut av ekteskapet og dele det dere har. Sorgen og sinnet hører ikke hjemme i et regnestykke i skifteoppgjøret, og de kan ikke gjøres om til et beløp.
Hva du kan gjøre
Har du tenkt å kreve noe, begynn med pengene og ikke med følelsene. Samle kontoutskrifter, kvitteringer og kortutskrifter som viser hva som er brukt på forholdet. Skriv ned datoene. Disse bevisene betyr noe i et skifte, mens beskrivelser av hva utroskapen gjorde med deg ikke gjør det.
Ta opp pengebruken i skifteforhandlingene, enten dere skifter privat eller offentlig. Er det aktuelt å kreve ektefellebidrag, bygger det på behovet ditt, ikke på hva som har skjedd.
Er det noe straffbart bak, for eksempel trusler, kan saken anmeldes, og du kan kreve erstatning i straffesaken.
Kort oppsummert
- Erstatning for utroskap kan ikke kreves, verken fra ektefellen eller fra den tredje personen.
- Skyld i bruddet påvirker ikke skilsmisse, deling eller ektefellebidrag.
- Brukte ektefellen mye av felles penger på forholdet, kan du kreve vederlag i delingen etter ekteskapsloven § 63.
- Vold, trusler og andre straffbare handlinger kan gi erstatning, men da er det de handlingene som teller.
- Sikre kontoutskrifter og kvitteringer tidlig.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.