Krav til referansepersonens egen tillatelse ved familieinnvandring

Hvorfor referansepersonens tillatelse betyr så mye

I en familieinnvandringssak er det to personer: søkeren, som vil flytte til Norge, og referansepersonen, som allerede bor her. Mye av saken handler om referansepersonen. Hvilken tillatelse hun eller han har, bestemmer om søkeren har rett til opphold, hvilke andre krav som gjelder, og hvor lenge tillatelsen kan vare.

Listen over godkjente referansepersoner står i utlendingsloven § 40 første ledd. Paragrafen gjelder ektefeller, men samme liste brukes for samboere i § 41 og for barn i § 42. Den har fire punkter.

Referansepersonens tillatelse og familieinnvandring: fire grupper

Den første gruppen er norske og nordiske borgere. Er referansepersonen norsk, svensk, dansk, finsk eller islandsk statsborger, må hun eller han være bosatt i Norge eller skulle bosette seg her. En nordmann som bor i utlandet, kan altså være referanseperson når planen er å flytte hjem.

Den andre gruppen er utlendinger med permanent oppholdstillatelse. En utlending med permanent oppholdstillatelse i Norge kan være referanseperson. Permanent tillatelse faller som hovedregel bort etter mer enn to års sammenhengende opphold utenfor Norge. Da er grunnlaget også borte.

Den tredje gruppen er størst. Mange har en midlertidig tillatelse som teller med i botiden for permanent opphold. Typiske eksempler er tillatelse som faglært arbeidstaker, asyl, opphold på humanitært grunnlag og tillatelse som familiemedlem. Loven sier «har eller får», så det holder at referansepersonen får en slik tillatelse samtidig med søkeren.

Den fjerde gruppen er personer med kollektiv beskyttelse etter § 34. De kan være referansepersoner så lenge ordningen ikke er avsluttet. Tillatelsen gir ikke grunnlag for permanent opphold, men den er tatt inn i listen som en egen gruppe.

Tillatelser som ikke gir rett til familieinnvandring

Tillatelser som ikke kan bli permanente, faller utenfor listen. Det gjelder for eksempel studietillatelse. Familien til en student kan likevel få tillatelse etter egne regler i utlendingsforskriften, men da er det ikke lenger en rett etter loven, og kravene er tilpasset. Det samme prinsippet gjelder andre tidsbegrensede tillatelser som ikke teller mot permanent opphold.

Det samme gjelder den som ennå ikke har fått en tillatelse. En asylsøker som venter på svar, har lovlig opphold i Norge mens saken behandles, men ingen oppholdstillatelse. Familien kan derfor ikke søke med asylsøkeren som referanseperson før asyl eller en annen tillatelse er gitt.

Om tillatelsen din kan danne grunnlag for permanent opphold, står i vedtaket. Loven krever at vilkår og begrensninger går frem av tillatelsen, jf. § 60. Les vedtaket før dere søker.

EØS-borgere er et eget spor. Er referansepersonen borger av et annet EØS-land og bor her som arbeidstaker, student eller selvforsørget, får familien oppholdskort etter EØS-reglene, ikke tillatelse etter § 40.

Tillatelsen påvirker de andre kravene

Hvilken tillatelse referansepersonen har, slår også ut på andre vilkår enn selve retten.

Fireårskravet i § 40 a gjelder bare når referansepersonen har asyl, er overføringsflyktning, har kollektiv beskyttelse, tillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning, tillatelse som familiemedlem, eller permanent tillatelse som bygger på en av disse. Norske borgere og arbeidsinnvandrere er ikke omfattet.

Inntektskravet gjelder for alle grupper, men med unntak. Har referansepersonen fått beskyttelse, og søknaden fra ektefelle, samboer eller barn kommer innen fristene etter vedtaket, gjelder ikke inntektskravet når familien fantes før referansepersonen kom til Norge.

Søkerens tillatelse følger referansepersonens

Etter § 60 kan en tillatelse som familiemedlem ikke vare lenger enn referansepersonens tillatelse. Familiemedlemmet får også de samme begrensningene. Har referansepersonen en tillatelse som er knyttet til en bestemt arbeidsgiver, gjelder ikke den begrensningen for familiemedlemmet. Han eller hun kan jobbe hvor som helst.

Det betyr at referansepersonen bør fornye sin egen tillatelse i god tid. Går den ut, har familiemedlemmet heller ikke noe grunnlag å fornye på.

Hva dere bør sjekke før dere søker

Se i vedtaket til referansepersonen hva slags tillatelse det er, når den går ut og om den kan danne grunnlag for permanent opphold. Sjekk om fireårskravet gjelder, og om det er frister som gir fritak fra inntektskravet. Er tillatelsen i ferd med å gå ut, bør fornyelsen sendes først.

Kort oppsummert

• Referansepersonens tillatelse avgjør om familien har rett til familieinnvandring etter § 40.
• Norske og nordiske borgere må bo eller skulle bosette seg i Norge.
• Permanent tillatelse, midlertidig tillatelse som kan bli permanent, og kollektiv beskyttelse gir også rett.
• Studenter og andre med tillatelser som ikke kan bli permanente, følger egne og strengere regler.
• Familiemedlemmets tillatelse varer aldri lenger enn referansepersonens.