Har jeg krav på nedbetalingsordning når sameiet krever ekstra innbetaling?
Nei, loven gir ikke seksjonseieren krav på nedbetalingsordning eller avdragsordning når sameiet krever ekstra innbetaling. I utgangspunktet kan hele beløpet kreves på én gang. Årsmøtet eller styret kan likevel velge å dele opp kravet, og du kan be om en avtale. Betaler du ikke, kan sameiet gå videre med krav, panterett og til slutt pålegg om salg.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om betalingen
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneReglene om hva du skal betale til sameiet, står i eierseksjonsloven § 29. Hver seksjonseier skal betale et akontobeløp som fastsettes av årsmøtet eller styret, for å dekke sin andel av felleskostnadene. Beløpet kan også omfatte avsetning til fremtidig vedlikehold hvis årsmøtet har vedtatt det.
Paragrafen sier ikke noe om delbetaling. Den gir verken rett til å betale i avdrag eller plikt for sameiet til å tilby det. Departementet har lagt til grunn at seksjonseieren ikke har lovfestet krav på avdragsordning eller felles finansiering. Det betyr ikke at det er forbudt, bare at det er opp til sameiet.
Hvem bestemmer forfallstidspunktet
Det er årsmøtet eller styret som fastsetter akontobeløpet, og de kan også bestemme når det skal betales. I praksis bestemmer vedtaket enten ett forfall eller flere terminer.
Her ligger den viktigste muligheten for deg som ikke kan betale alt på én gang. Forslaget om å dele opp betalingen over for eksempel seks måneder kan fremmes på årsmøtet. Flertallet av de avgitte stemmene er nok for å vedta en slik fordeling. Saken må stå i innkallingen hvis årsmøtet skal kunne ta beslutning om den (§ 45), så fremmer du forslaget i god tid.
Sameiet kan også velge å finansiere rehabiliteringen med et felles lån. Sameiet står da som låntaker, og hver seksjonseier hefter for sin andel etter sameiebrøken (§ 30). Et lån koster renter, og det gjør at sameiet samlet betaler mer enn om beløpet ble innbetalt med en gang.
Hva du kan gjøre selv
Det første du kan gjøre, er å kontakte styret så tidlig som mulig, helst før forfall. Be om en skriftlig avtale om delbetaling, og forklar hva du kan betale. Styret kan ikke bli tvunget til å si ja, men mange sameier foretrekker en avtale framfor en langvarig inkassosak.
Det andre er å finansiere selv. Mange tar opp lån i banken eller øker boliglånet for å dekke sin del. Det er en avtale mellom deg og banken, og sameiet er ikke part.
Det tredje er å fremme et forslag på årsmøtet om at innbetalingen deles i terminer, eller at sameiet i stedet tar opp et felles lån. Forslaget må være sendt inn i tide til å stå i innkallingen.
Hva skjer hvis du ikke betaler
Hvis du ikke betaler, kan sameiet sende purring, og kravet kan gå til inkasso. De andre seksjonseierne har panterett i seksjonen din for krav fra sameieforholdet, begrenset til to ganger folketrygdens grunnbeløp per bruksenhet (§ 31). Panteretten faller bort hvis det ikke senest to år etter forfall kommer inn en begjæring om tvangsdekning til namsmyndighetene.
Vesentlig mislighold av pliktene dine til tross for skriftlig advarsel kan gi styret rett til å pålegge deg å selge seksjonen (§ 38). Pålegget skal være skriftlig, og fristen kan ikke være kortere enn seks måneder. Om et mislighold er vesentlig, avhenger av en samlet vurdering, for eksempel hvor stort beløpet er og hvor lenge det har stått ubetalt.
Bashir ber om å dele på 150 000 kroner
Sameiet Kvartalet har 20 seksjoner. På årsmøtet i mars vedtar flertallet at hver seksjonseier skal betale 150 000 kroner til rehabilitering av balkonger og fasade, forfall 1. juni. Bashir har et boliglån og trenger tid.
Han skriver til styret i april og ber om å betale med 25 000 kroner i måneden over seks måneder. Styret svarer at det ikke kan love noe, siden betalingene skal finansiere fakturaer fra entreprenøren, men at de kan tilby å dele beløpet i to terminer, 1. juni og 1. september.
Bashir godtar. Han tar samtidig opp 75 000 kroner som tillegg til boliglånet for å dekke første termin. Styret bekrefter avtalen skriftlig. Hadde Bashir ikke hørt noe fra styret, og ikke betalt 1. juni, kunne sameiet purret og krevd ham for hele beløpet.
Hva du bør ha med når du kontakter styret
Styret har ikke plikt til å si ja, men en konkret forespørsel er enklere å vurdere enn en generell. Skriv hvor mye du kan betale, når, og hva du gjør for å skaffe resten. Be om en skriftlig bekreftelse som viser at sameiet har godtatt planen.
Spør også hvordan sameiet ser på forfallsdatoen i vedtaket. Er det bestemt av årsmøtet, kan styret ha begrenset handlingsrom. Da er det årsmøtet som må ta stilling til et forslag om terminer. Er det styret som har fastsatt akontobeløpet, har det mer frihet.
Avtalen gjelder bare det dere har skrevet. Kommer det nye krav senere, må du forhandle på nytt.
Kort oppsummert
- Du har ikke lovfestet krav på nedbetalingsordning når sameiet krever ekstra innbetaling.
- Årsmøtet eller styret bestemmer akontobeløpet og når det forfaller, og kan velge å dele det opp.
- Kontakt styret før forfall, be om skriftlig avtale, og vurder å fremme forslag på årsmøtet.
- Betaler du ikke, har sameiet panterett i seksjonen din og kan til slutt kreve den solgt ved vesentlig mislighold.
- Spørsmålet om nedbetaling og ekstra innbetaling i sameiet avgjøres av avtale, ikke av en lovfestet rett.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.