Kontaktperson i barnevernet for barn i fosterhjem

Hva en kontaktperson for fosterbarn er

Forskrift om fosterhjem § 8 sier at hvert barn i fosterhjem skal ha en kontaktperson i barnevernstjenesten. Det er barnevernstjenesten i omsorgskommunen som har ansvaret, altså kommunen som har saken, selv om barnet bor i en annen kommune.

Kontaktpersonen for fosterbarn er en ansatt i barnevernstjenesten. Ofte er det saksbehandleren, men det kan også være en annen ansatt. Det viktige er at barnet vet hvem det er, og at kontaktpersonen faktisk kjenner barnet og saken.

Forskriften gjelder alle private hjem som har barn etter vedtak fra barnevernet. Det omfatter vanlige fosterhjem, fosterhjem i familien, spesialiserte fosterhjem og hjem som tar imot barn på kort varsel i en akuttsituasjon. Også barn i beredskapshjem skal altså ha en kontaktperson.

Hva kontaktpersonen skal gjøre

Etter forskriften skal kontaktpersonen aktivt arbeide for å etablere og opprettholde en god relasjon til barnet, og ha kunnskap om barnets sak. Det er barnevernstjenesten som helhet som har ansvaret for oppfølgingen, men kontaktpersonen er barnets faste ansikt utad.

Barnevernstjenesten skal følge med på hvordan barnet utvikler seg, og om det får forsvarlig omsorg (barnevernsloven § 8-3). Den må ha regelmessig kontakt med barnet, og tett kontakt når situasjonen tilsier det. Oppfølgingen skal ta utgangspunkt i barnevernstjenestens plan for barnet.

I praksis betyr det at kontaktpersonen

• snakker med barnet om hvordan det har det i fosterhjemmet, på skolen og med venner
• forteller barnet hva som skjer i saken, for eksempel om samvær eller møter i nemnda
• hører hva barnet mener før barnevernstjenesten tar avgjørelser
• følger opp det barnet tar opp, og gir beskjed om hva som skjer videre

Barnevernstjenesten skal dokumentere oppfølgingen og vurderingene av om barnet får hjelp og omsorg.

Barnet bestemmer med på hvordan kontakten skal være

Forskriften sier at barnet skal få medvirke ved valg av kommunikasjonsform og hvor ofte det har kontakt med barnevernstjenesten. Noen barn vil helst snakke med kontaktpersonen på tur eller i bilen. Andre foretrekker meldinger på mobilen. Noen vil ha jevnlig kontakt, andre vil bare høre fra barnevernstjenesten når noe skjer.

Dette bygger på barnets generelle rett til medvirkning (§ 1-4). Barnet har rett til å uttale seg til barnevernet uten at foreldrene har samtykket, og uten at de får vite om samtalen på forhånd. Det samme gjelder i forholdet til fosterforeldrene. Kontaktpersonen skal legge til rette for at barnet kan snakke fritt, også uten fosterforeldrene i rommet.

Barnet skal også få vite hva opplysningene det gir, kan brukes til, og hvem som kan få se dem.

Oppfølgingsbesøkene i fosterhjemmet

Kontaktpersonen har ofte ansvaret for besøkene i fosterhjemmet. Barnevernstjenesten skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig, og minst fire ganger i året. Besøkene skal skje fysisk i hjemmet. Har barnet bodd der i mer enn to år og forholdene er gode, kan barnevernstjenesten vedta å redusere til minst to besøk i året. Barnet og fosterforeldrene skal få si sin mening først.

Er det vedtatt varig opphold i fosterhjem, skal omfanget av oppfølgingen avtales mellom barnevernstjenesten og fosterforeldrene (§ 5-12).

Ny kontaktperson når barnet flytter

Flytter barnet fra et beredskapshjem til et fast fosterhjem, er det ofte den samme barnevernstjenesten som har saken. Barnet kan da beholde kontaktpersonen sin. Det er en fordel, fordi kontaktpersonen allerede kjenner barnet og kan hjelpe med overgangen.

Forskjellen på kontaktperson og tilsynsperson

Mange fosterbarn møter to voksne fra kommunen, og det er lett å blande dem. Kontaktpersonen hører til barnevernstjenesten i omsorgskommunen og følger opp barnet og saken. Tilsynspersonen oppnevnes av kommunen der fosterhjemmet ligger. Tilsynspersonen skal kontrollere at barnet får forsvarlig omsorg, og skal ha en uavhengig rolle både overfor barnevernstjenesten og fosterforeldrene.

Begge skal snakke med barnet, gjerne uten fosterforeldrene til stede. Har barnet noe det vil si fra om, kan det gå til den av dem det stoler mest på.

Når barnet vil bytte kontaktperson

Verken loven eller forskriften gir barnet rett til å velge kontaktperson. Barnet kan likevel be om å få en ny. Fungerer ikke relasjonen, er det et argument i seg selv, fordi forskriften krever at kontaktpersonen skal arbeide for en god relasjon. Barnevernstjenesten må ta en slik forespørsel på alvor.

Mange fosterbarn har opplevd å få ny kontaktperson mange ganger. Det er ingen regel som forbyr bytte, men hyppige bytter gjør det vanskelig å oppfylle kravet om en god relasjon. Fosterforeldrene kan ta det opp med barnevernstjenesten når det skjer.

Kort oppsummert

• Hvert barn i fosterhjem skal ha en kontaktperson for fosterbarn i barnevernstjenesten.
• Kontaktpersonen skal bygge en god relasjon til barnet og kjenne saken.
• Barnet skal få medvirke i hvordan og hvor ofte de har kontakt.
• Kontaktpersonen er en annen enn tilsynspersonen, som fører tilsyn på vegne av fosterhjemskommunen.