Kan kommunen kreve at jeg låner dem penger for å få boligen?
Ikke uten at det er avtalt. For bolig er det ellers forbudt å avtale at leieren skal betale andre pengebeløp enn leie, strøm og brensel, depositum og garanti (husleieloven § 3-7). Bare når utleier er staten, en fylkeskommune eller en kommune og boligen er forbeholdt vanskeligstilte, kan det avtales at du skal yte et lån til utleieren. Du må i så fall skriftlig ha fått beskjed om dette unntaket.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Forbudet mot andre ytelser ved leie av bolig
Husleieloven § 3-7 sier at det ikke kan avtales at leier av bolig skal betale andre eller større pengebeløp enn de som er angitt i §§ 3-1 og 3-4 til 3-6. Det vil si leien, betaling for strøm og brensel etter de reglene som gjelder, depositum og garanti. Depositum og garanti kan til sammen ikke overstige seks måneders leie.
Bakgrunnen for forbudet er at en leier som trenger bolig, lett kan presses til å betale noe «under bordet» for å få nøklene. Har du betalt høyere leie enn lovlig, kan du kreve forskjellen tilbake med renter fra den dagen du betalte, med mindre du i vesentlig grad er medansvarlig. Avtalen for øvrig står likevel ved lag.
Lån til kommunen i kommunal bolig: unntaket for stat, fylkeskommune og kommune
I husleieloven § 11-1 sjuende ledd står det at det uten hinder av § 3-7 kan avtales at leieren av bolig for vanskeligstilte skal yte et lån til utleieren, dersom stat, fylkeskommune eller kommune er utleier. Det er tre vilkår som må være oppfylt samtidig:
- boligen er offentlig disponert for vanskeligstilte, eller forbeholdt dem etter vedtak av stat, fylkeskommune eller kommune
- utleieren er staten, en fylkeskommune eller en kommune
- det er avtalt i leieavtalen, og du har skriftlig fått opplyst at avtalen gjelder en slik bolig og hvilke unntak som er avtalt
Private utleiere kan ikke bruke unntaket. At loven gir det offentlige en egen adgang, tyder på at lån ellers rammes av forbudet i § 3-7.
Kommunen kan ikke kreve lånet ensidig
Loven sier at det «kan avtales» at du skal yte lånet. Det er altså ikke en rett kommunen har uten videre. Står det ingenting om lån i kontrakten din, og har du ikke fått skriftlig informasjon om unntaket, kan kommunen ikke kreve at du låner den penger. Har du ikke skrevet under ennå, kan du si nei til betingelsen, men da risikerer du å miste tilbudet om bolig. Den avveiningen må du gjøre selv.
Skriver du under på en avtale som inneholder en lånebestemmelse og vilkårene er oppfylt, er du bundet av den.
Det loven ikke sier om lånet
Lovteksten setter ingen grenser for størrelsen på lånet, renten, løpetiden eller hvordan det skal betales tilbake. Det må stå i avtalen. Be om en skriftlig oversikt over når og hvordan du får pengene igjen, og hva som skjer hvis du flytter før avtalt tid eller kommunen sier opp leieforholdet. Les nøye hvordan og når du får pengene tilbake, og om kommunen kan motregne lånet mot leie du skylder. Loven sier ikke noe om motregning i denne sammenhengen. Lånet er heller ikke det samme som depositum. Depositum skal stå på egen konto i ditt navn (husleieloven § 3-5), og kan ikke disponeres av noen av partene alene mens leieforholdet varer. Et lån til utleieren følger ikke de reglene.
Sammenhengen mellom lånet og depositumsgrensen på seks måneders leie er ikke regulert uttrykkelig. Det er derfor et poeng å få klart i avtalen om lånet kommer i tillegg til eller i stedet for depositum.
Eksempel: Ulrik og kommunens egenkapitalkrav
Ulrik får tilbud om en kommunal bolig med husleie 8 400 kroner i måneden. I kontrakten står det at han skal yte kommunen et lån på 20 000 kroner, og at lånet skal tilbakebetales når leieforholdet opphører. Kontrakten sier også at boligen er forbeholdt vanskeligstilte, og et eget skriv forklarer at lånet er et avtalt unntak.
Her er alle vilkårene oppfylt: kommunen er utleier, boligen er for vanskeligstilte, unntaket er avtalt og opplyst skriftlig. Lånet er lovlig. Ulrik bør likevel sjekke renter, tilbakebetaling og om han også må stille depositum i tillegg.
Anta i stedet at en privat utleier hadde ønsket et «lån» på 20 000 kroner fra Ulrik. Da gjelder forbudet i § 3-7. Ulrik kan kreve beløpet tilbake med renter fra betalingsdagen, med mindre han i vesentlig grad er medansvarlig for at det ble betalt.
Hvis du har betalt noe du ikke skulle
Har du betalt et beløp i strid med § 3-7, kan du kreve det tilbake skriftlig. Les også om depositumskonto og om den lovlige delen av sikkerheten, depositumet. Reglene om unntaket står i husleieloven § 11-1. Husleietvistutvalget behandler slike krav mellom leier og utleier. Kravet forrentes fra den dagen du betalte. Det gjelder også hvis kommunen har krevd et lån uten at vilkårene i § 11-1 var oppfylt, for eksempel fordi du ikke fikk skriftlig informasjon om unntaket.
Kort oppsummert
- For bolig er det forbudt å avtale andre pengebeløp enn leie, strøm og brensel, depositum og garanti.
- Når utleier er stat, fylkeskommune eller kommune, kan det i bolig for vanskeligstilte avtales at du skal yte et lån.
- Du må skriftlig ha fått beskjed om at boligen er av denne typen og om unntaket.
- Kommunen kan ikke kreve lån til kommunen av deg uten at det er avtalt.
- Loven sier ikke noe om størrelse, rente eller tilbakebetaling, så alt avhenger av avtalen.
- Har du betalt noe i strid med reglene, kan du kreve det tilbake med renter.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.